Carl-Henrik Norin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Carl-Henrik Norin (født 27. mars 1920 i Luleå, død 23. mai 1967) var en svensk jazzmusiker (saksofon), orkesterleder og komponist. Han begynte som pianist, og fikk sitt første engasjement som saksofonist i det lokale «Stumbling Band», før han begynte lærerutdanning i Örebro, der han ble med i «Whispering»-orkesteret. Etter militæret spilte han i Thore Erlings orkester 1941-48 og i Simon Brehm band 1948-49.

I 1949-50 etablerte Norin sitt eget band (oktett) som spilte på Nalen i Stockholm, der bl.a. norske Andreas Skjold var med på trombone og (etter Norins død i 1967) overtok ledelsen. Andre medspillere i oktetten var Gunnar Nilsson klarinett (1952-56), Lars Bagge trompet,

Norin skrev ellers endel musikk, bl.a. Mississippi Mood (1944), samt vignetten til Hylands Hörna, og ble nylig påminnet i utgivelse med Jan Allans oktett (The Legacy of Carl-Henrik Norin, Tenor Records, 2002). Han skrev også filmmusikk (En nolla för mycket 1962, Svenska Floyd 1961, Får jag lov, magistern! 1947, Det var en gång ... 1945).