Cardiganshire
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cardiganshire walisisk Sir Aberteifi) er et tradisjonelt grevskap i Wales, som tilsvarer dagens hovedområde Ceredigion. Administrasjonssenteret var Cardigan.
Det ble opprettet i 1282 av Edvard I av England etter at han hadde erobret Wales. Navnet Cardigan var en anglifisering av det walisiske Ceredigion, navnet på et historisk kongedømme.
Det er et maritimt grevskap med en kystlinje på omkring 80 km, med en rekke sandstrender. Det grenser mot Cardiganbukten i vest, Merionethshire i evst, Montgomeryshire, Radnorshire og Brecknockshire i øst ofg Carmarthenshire og Pembrokeshire i sør. Området har omkring 64 000 innbyggere (2004).
Størsteparten av den østlige delen består av De kambriske fjellene. Høyeste punkt er Plynlimmon på 757 moh.. Fem elver har sitt utspring der: Severn, Wye, Dulas, Llyfnant og Rheidol. Elven Teifi markerer grensen til Carmathenshire og Pembrokeshire langs store deler av sitt løp.
[rediger] Viktige byer
- Aberaeron
- Aberystwyth
- Cardigan
- Lampeter
- New Quay
- Newcastle Emlyn (delvis i Carmarthenshire)
- Tregaron.
Turisme og landbruk er viktigste næringsveier.
Anglesey | Brecknockshire | Cardiganshire | Carmarthenshire | Caernarfonshire | Denbighshire | Flintshire | Glamorgan | Merionethshire | Monmouthshire | Montgomeryshire | Pembrokeshire | Radnorshire
