Caranthir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Caranthir var en alv fra J.R.R. Tolkiens litterære legendarium om Midgard. Caranthir var den fjerde av Fëanors sønner, han var også den tøffeste, og den som raskest ble sint; han var også kalt Caranthir den mørke. Hans Quenya navn var Morifinwë (Den Mørke Finwë). Nerdanel, hans mor, gav han navnet Carnistir, som betyr Rødt fjes. Han hadde seks brødre: Maedhros, Maglor, Celegorm, Curufin, Amrod og Amras.

Som de andre sønnene til Fëanor var også Caranthir bunnet av en ed om å skaffe tilbake sin fars silmariller, som var blitt stjålet fra han av den Mørke herre Morgoth. Denne eden forte de syv brødrene til Midgard i løpet av det første tidevervet, hvor de etablerte riker i eksil, skapte krig mot Morgoths armeer, kjempet mot deres eget folk, og brakte til sist ruin over seg selv.

Caranthirs rike var i Thargelion, og ble av og til kalt Dor Caranthir (Caranthirs land); hans hjem lå ved bredden av Helevorn sjøen. Etter Dagor Bragollach flyktet han sørover til Amon Erebmed sin bror Amrod.

Han reddet Fruen Haleth og hennes folk, Haladin, da de ble beleiret av orker. Han så da også verdien av menn, og tilbød Haladinene fritt land i nord, men Haleth, takket han, avslo og gikk.

Han omkom sammen med sine brødre Celegorm og Curufin i den andre Ættedrapet – da Fëanors sønner angrep Menegroth for å vinne tilbake Silmarillen fra Alvekongen Thingol av Doriath.

Caranthir er blitt kalt Cranthor i The Book of Lost Tales og Cranthir i de tidligere versjonene av Silmarillion.