Britt Karin Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Britt Karin Larsen (født 16. april 1945) er en norsk dikter og forfatter. Larsen debuterte som lyriker i 1978 med 5mg blues og andre dikt, og har en stor produksjon av diktsamlinger og romaner bak seg. Hun er imidlertid særlig kjent for sin roman-trilogi om tatrene, De som ser etter tegn (1997), De usynliges by (1998) og Sangen om løpende hester (1999). Trilogien er blitt kalt et litterært monument over romanifolket i Norge. Larsen ble belønnet med Norsk PENs ytringsfrihetspris, Ossietzky-prisen, i 2000.

[rediger] Bibliografi

• 5 mg blues og andre dikt – dikt (1978)
• Kniven skal du ta vare på – dikt (1981)
• Før stengetid – dikt (1983)
• Hvorfor venter vi her? – dikt (1986)
• Du er likevel til. Brev til et barn som ikke ble født – prosatekster (1989)
• Ingenting er helt som før – barnebok (1990)
• I ly for regnet – roman (1990)
• Ørkenhagen – dikt (1991)
• Engang var vi som vinden – sakprosa (1991)
• Det nye havet – barnebok (1991) (Illustrert av Torill Marø Henrichsen)
• Alexanders hemmelighet – barnebok (1992)
• Ormens øye – roman (1993)
• Reise om høsten – roman (1994)
• Som snøen faller – roman (1995)
• Munnen i gresset – roman (1996)
• De som ser etter tegn – roman (1997)
• De usynliges by – roman (1998)
• Sangen om løpende hester – roman (1999)
• Å finne en skog – dikt (2000)
• Vesle-Hjalmar og kilden – barnebok (2001) (Medforfatter Liv Borge. Illustret av Torill Marø Henrichsen)
• Et annet folk – roman (2001)
• Duggpunkt ved daggry – roman (2001)
• Det kan komme fine dager – roman (2002)
• Fortellinger om kjærlighet – roman (2003)
• Som kjærlighet, nesten. En bok om alkohol – sakprosa (2004) (Medforfatter Tor Georg Danielsen)

[rediger] Priser

• Gyldendals legat 1993
• Sarpsborgprisen 1998
• Hedmark fylkeskommunes kulturpris 1998
• Ossietzky-prisen 2000
• Riksmålsforbundets litteraturpris 2001
• Amalie Skram-prisen 2001

[rediger] Eksterne lenker

• Britt Karin Larsen i NRK Forfatter
• Britt Karin Larsen i Dagbladet Forfatter
• Britt Karin Larsen i Aftenposten Alex