Bergstuderendes Forening
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Bergstuderendes Forening er linjeforeningen for Studieprogram for Geofag og Petroleumsteknologi, Geologi Realfag og Studieprogram for Materialteknologi - tidligere Berg A og Berg B - ved NTNU i Trondheim.
Innhold |
[rediger] Formål
Formålet med linjeforeningen er å skape et godt kameratskap mellom studentene på berglinja.
[rediger] Om
Bergstuderendes Forening er en av NTNUs eldste linjeforeninger og har tradisjoner helt tilbake til 1757, selv om selve navnet og foreninga slik den er i dag, "bare" har røtter tilbake til 1914. Tradisjonene ønsker vi å holde i hevd, og forutsetningen for at vi skal få en god linjeforening er at mange deltar og kommer med ideer og kritikk.
[rediger] Drift
Foreningen drives av frivillige studenter. Styret som består av 9 personer i hovedstyret + en mengde andre, velges på generalforsamling hvert semester. Styrets oppgave er å koordinere og stå ansvarlig for alle aktivitetene i foreninga. Generalforsamlingen (høst og vår) avgjør de største sakene, som styret følger opp.
I tillegg har de medlemmene som går på linjen for Materialteknologi (tidligere Metallurgi) sin egen interesseforening, De Høylegerte.
[rediger] Styret
Styret jobber alle frivillig og består av:
- Leder
- Nestleder/Festsjef
- Økonomisjef
- Infosjef
- Bedriftskontakt, Geo
- Bedriftskontakt, Mattek (Næringslivskontakt)
- Hyttesjef
- Kjellersjef
- Internasjonal Kontakt
I tillegg til disse kommer redaktør av Bergmanden, vise-Hyttesjef, vise-Festsjef og vise-Internasjonal Kontakt.
[rediger] Kjelleren
Bergstuderendes forening har en studentkjeller på Moholt, som blir drevet frivillig av foreningens medlemmer. Ledelsen blir, som i hovedstyret, valgt ved generalforsamling vår/høst og sitter i et år.
[rediger] Solskinnshytta
[rediger] Om
Solskinnshytta er Bergstuderendes Forenings hytte på Røros. Hytta er opprinnelig en gammel arbeidsbrakke for arbeiderene i Olavsgruva som ble overtatt av Bergstuderendes Forening i 1975 for kr 1,-. Driften i Olavsgruva ble nedlagt i 1972, men gruva ble holdt i beredskap med pumpene i gang. Dette fortsatte helt til Olavsgruvas Venner overtok ansvaret for gruva i 1976. Etter dette har Hytta gjennomgått mye oppussing, og fremstår i dag som et prakt hus. Hytta ligger like ved Olavsgruva, omkring 13 kilometer mot Brekken fra Røros sentrum og omkring 17 mil fra Trondheim.
[rediger] Stand
Hytta har 44 sengeplasser og innlagt strøm. Kjøkkenet er utstyrt med to komfyrer, mikrobølgeovn, bestikk, servise og oppvaskmaskin, pluss en kjeller med akkurat passe temperatur. Vaskerommet har varm og kaldt vann, varmekabler og fire dusjer, og ligger like ved siden av badstua. Utenfor er det en forfriskende kulp, eller 1 meter med snø, slik at badstu oppholdet blir ekstra forfriskende. Hytta har seks soverom, stue med langbord, sofa, stereo og peis, og i tillegg en egen TV-stue.
[rediger] Leie
Solskinnshytta er til leie for alle, hele året, hele uka igjennom, men medlemmer av Bergstuderendes Forening og Bergfakultetet har fortrinnsrett etter bestemte regler.
[rediger] Undergrupper
[rediger] Berseblæsten
Berseblæsten er studentorkesteret for studenter ved Berglinja ved det gamle NTH, og utgjør det eldste studentorkesteret i Norge – stiftet i 1953. Berseblæsten er det eneste studentorkesteret[trenger referanse] som har stått i Guinness Rekordbok. Rekorden, «Norges dypeste konsert», ble satt 11. oktober 1991 i Malm gruver[trenger referanse]. Høsten 2003 feiret Berseblæsten 50-årsjubileum med brask og bram på Solskinnshytta på Røros.
[rediger] Lapis Audio
Lapis Audio er mannskoret for Bergstuderendes Forening og ble startet i 1998 av en gjeng sangglade bergstudenter. Lapis, på kort, har alltid vært kjent for å synge høyt, om ikke alltid så fint, og danner liv på de fester og arrangementer de snubler over.
[rediger] Spinell
Spinell er Lapis Audios kvinnelige motpart og ble startet i 2003(?). Med en litt lyser sangklang fører det til at Lapis som regel er forsangere.
[rediger] Historie
[rediger] Kongsberg og Bergseminaret
Bergvitenskap går for å være blant verdens eldste tekniske vitenskaper. På midten av 1700-tallet var tekniske skoler og undervisning i realfag praktisk talt ukjent i Europa. Man kjenner til at det ved Collegium Corolinum i Braunschweig (opprettet i 1745) ble undervist i bergvitenskap, forstvesen og metallurgi ved siden av humanistiske fag. Men organisert undervisning i bergvitenskap har også lange tradisjoner i Norge. Allerede den 19. september 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet. Som egen undervisningsanstalt for bergvitenskap er Bergseminaret det eldste man kjenner i Europa, 8 år eldre enn det berømte bergakademiet i Freiberg.
Undervisningen her fikk et praktisk tilsnitt. Ved siden av teoriene skulle elevene få en grundig opplæring i driften av Sølvverket. Bergseminaret fikk imidlertid ikke den utviklingen man hadde håpet, noe vanskelige år og krig må bære noe av skylden for.
Opprettelsen av Universitetet i Christiania i 1811 ble begynnelsen på slutten for Bergseminaret. Undervisningen i bergfag ble lagt til Universitetet og i 1813 flyttet den siste seminarist fra Bergseminaret til Universitetet og representerte således kontinuiteten i den bergtekniske undervisningen.
[rediger] Christiania – Den første forening for bergstudenter
De første årene ved Universitetet var bergfagene den eneste form for naturvitenskaplig undervisning det ble forelest i. Først i 1855 ble den første realist uteksaminert. Det er fra denne tiden vi kjenner de første forsøk på å danne en egen forening for studenter i naturvitenskapelige fag. Den 18. april 1858 ble det holdt konstituerende møte i "Realisternes og Mineralogernes Forening". I formålsparagrafen for denne foreningen leser vi at den hadde to formål, et vitenskapelig og et selskapelig:
[rediger] § 3
Det Videnskabelige Formaal fremmes ved Foredrag og Diskussion over Gjenstande, der flade inn under Foreningens Omraade.
[rediger] § 4
For det Selskabelige Formaal anskaffer Foreningen Schak og Dominobrikker samt Spillekort.
Interessen for foreningen varierte opp gjennom årene. I perioder lå virksomheten nede, for så å blomstre opp. Hvilken rolle bergstudentene spilte i foreningen kjenner vi lite til, men mye tyder på at de rundt århundreskiftet gikk ut av "Realisternes og Mineralogernes Forening" for å danne sin egen "Bergstudernedes Forening". I gamle håndskrevne papirer som på en eller annen måte har kommet fra Oslo til Trondheim, finner vi et utkast til lover for foreningen. I disse er den 28. November nevnt som stiftelsesdato, men dessverre ikke året.
Blant de samme papirene finner vi det eldste daterte bevis for foreningens virksomhet i Oslo, en regning fra Colonialhandler Oluf Lorentzen på Karl Johan. Datoen er 12. desember 1906. Skal man gjette etter innholdet av regningen var dette trolig et skikkelig julemøte.
Det siste vi kjenner til fra tiden i Oslo er en notis i Morgenbladet 16. februar 1910 med et referat fra styrevalg i Bergstuderendes Forening. Vi må anta at dette har vært mot slutten av foreningens eksistens i Oslo. I 1910 ble de første studenter opptatt ved den nyopprettede høgskolen i Trondheim. Dette året ble ingen bergstudenter immatrikulert i Oslo. Våren 1913 ble det avholdt bergeksamen for siste gang ved Universitetet, nøyaktig 100 år etter siste eksamen ved Bergseminaret på Kongsberg. Også denne gangen var det kun én student som representerte kontinuiteten i den bergtekniske undervisningen. Han avla sin avgangseksamen i 1914, samtidig med de første bergingeniører som ble utdannet fra Høgskolen.
[rediger] Trondheim – Stiftelsen av Bergstudernedes Forening
Bergstuderendes Forening slik vi kjenner den i dag ble stiftet 16. desember 1914 under en spleisefest på Hotel Augustin i Trondhjem. Bergstudent Diedrichson som organiserte festen oppfordret samtidig til å holde konstituerende møte, noe som ble vedtatt med stor begeistring fra alle de frammøtte. Det ble samtidig vedtatt at foreningen skulle ha sin egen håndskrevne avis-"Feiselen". Man var da ikke klar over at Bergstuderendes Forening i Kristiania også hadde hatt en lignende avis med samme navn. Den første redaktør var Gunnar Horn. I første rekke var det møtereferatene som ble nedskrevet, men også innlegg om aktuelle emner ble tatt med. Det hendte også at det kom fram dikt fra medlemmene. En av disse, Einar Sverdrup, ble kjent som huspoet i foreningen. Hans bergmannssang "Det er mellem urd og fjelde", som ble skrevet på "bestilling" til Feiselens julenummer i 1921, synges fortsatt i foreningen. Tradisjonene med Feiselen har holdt seg fram til i dag. Dette gir oss et godt innblikk i foreningens forskjellige aktiviteter opp gjennom årene.
I de første årene etter 1914 var foreningen meget aktiv. Det ble jevnlig holdt møter og fester. "1 aars Jubilæum" ble feiret med brask og bram, og med en høytidlighet som om det var 100 aars Jubilæum. Men tidene endret seg. I begynnelsen av 1920-årene var det dårlig rekruttering til Bergavdelingen – noe som førte til at foreningen gikk i en stille periode. I 1924 var Åge Christensen den eneste bergstudent ved avdelingen. Han tok på seg alle styreverv, noe som hidret nedleggelse og en tidlig død for foreningen.
Rundt 1928 ble det igjen liv i foreningen. Man startet møtevirksomheten for fullt, og i 1931 fikk foreningen fast møtested i Kongsbergrommet i Studentersamfunnets nye bygning. Det var Bergingeniøravdelingen i N.I.F. som ga penger til at man kunne innrede dette rommet som ble smykket med portretter av kjente bergmenn opp gjennom tidene. Dessuten ble det hengt opp kunstferdige ovnsplater fra gamle norske jernverk. Dette ble foreningens møtested til etter krigen. I Kongsbergrommet henger i dag også en minneplate over de av foreningens medlemmer som falt under siste verdenskrig. Vi har med årene mistet vår særstilling i Kongsbergrommet, men fremdeles forsøker bergstudentene å møtes her under festligheter i Studentersamfunnet.
17. mars 1947 tok Anders Heltzen initiativ til opprettelse av Bergmennenes dag. Bergstuderendes Forening innbød folk med tilknytting til bergmannsyrket til en festdag i Studentersamfunnet. Tanken var som Heltsen selv sa: "folket skylder den norske bergmannstanden så mye, at det er fullt ut verdig ekstre honnør?". Bergmennenes dag var meget populær. På det første festmøtet var det notabiliteter som Falkberget og Dr. Carstens som talte. Dagen ble feiret jevnlig fram til 1960.
