Bergenhus festning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bergenhus festning ligger i innseilingen til Vågen i Bergen. Dette er en av de eldste og best bevarte festningene i Norge. Festningsanlegget omfatter området mellom Koengen i øst, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord.
Innhold |
[rediger] Historie
Området som i dag utgjør kjerneområdet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen Holmen. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, anlagt i 1180-årene, var et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).
[rediger] Middelalder
Kong Øystein Magnusson flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen på 1100-tallet, og bygde opp en kongsgård. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217-63) og Norge ble mer varig samlet ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mor fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge og Holmen det politiske sentrum.
Festningen forfalt i senmiddelalderen, men ble igjen militært område i 1514. Gjenreisningen ble ledet av Jørgen Hanssøn som også bygde en ringmur med vollgraver og vindelbro øst for kastellet ca. 1520.
[rediger] 1600-tall
Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politisk og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergehus en ren festning.
I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.
Bergenhus festning tok del i Slaget på Bergens våg 2. august 1665.
[rediger] 1800-tall
På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshave, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.
Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bla som hovedkvarter for de to vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.
I 1897 ble en stor del av festningen mot sør og vest avsatt til byggning av Festningskaien.
[rediger] Andre verdenskrig og etterkrigstid
Under andre verdenskrig ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som militært område og lokalt hovedkvarter og sovjetiske krigsfanger bygde en betongbunker. En eksplosjonsulykke på Vågen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet Voorbode, som var lastet med dynamitt gikk i luften, førte til store skader på bygningene på Bergen hus.
Fra 1945 ble Bergenhus hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet.
Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Festning Regiment kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. Fra og med 1. oktober 2002 overtok Sjøforsvarets skoler kommandantskapsfunksjonen på Bergenhus Festning.
Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bla Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarsmuseet og Hordaland heimevernsdistrikt. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernpliktsverket i Bergen fortsatt sitt virke på festningen, og dette gjør at det i dag er ca 150 militært ansatte som har sitt daglige arbeid på festningen.
[rediger] Bygningene
To av bygningene fra middeladeren finnes fortsatt på festningen; Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er en del av Rosenkrantztårnet. I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.
Sør for Håkonshallen ligger Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen.
Portkastellet er fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 og ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vågen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble også brukt av vaktmannskspene til 1835.
Mellom Slottsgården og Paradeplassen ligger Hovedvakten som ble bygget i 1835. Denne og Hovedporten fra 1832 har Karl Johans monogram.
Artilleribygningen ligger nord for Håkonshallen. Den ble brukt som et laboratorium for å teste kvaliteten på kruttet.
I sørøst er Sorieporten og vest for denne ligger Ingeniørkontorbygningen som ble bygget ved slutten av den første verdenskrigen.
[rediger] Kirker
Holmen var i middelalderen også biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, Store- og Lille Kristkirke, Apostelkirken og Katarinakirken som også hadde et hospital. Alle disse bygningene er nå revet eller nedbrent.
[rediger] Restaurering, minnesmerker, kanoner
Restaureringen av Bergenhus etter krigen ble ledet av Gerhard Fischer. Arbeidene ble offisielt avskutttet i 1971 da det ble plantet en eik.
Nord for Håkonshallen står en statue av Haakon VII utført av Ottar Espeland. Statuen ble avduket på Storetveitmarken i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.
Festningen har 7 saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.
[rediger] Annen bruk av festningen
Bergenhus festning og paradeplassen er fast eksersisplass for Dræggens Buekorps. Hvert år på stiftelsesdagen 13. mai blir buekorpset inspisert av kommandanten. Det har også vært en rekke større konserter men kjente artister på festningsområdet.
[rediger] Se også
- Kristkirken på Holmen i Bergen
- Christopher Frederik Lowzow - kommandant på Bergenhus
[rediger] Litteratur
- Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7
