Benjamin Wegner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Benjamin Wegner (født 1795 i Königsberg, død 1864 i Christiania) var en preussiskfødt norsk industrimann og godseier.
Han vokste opp i Königsberg i Østpreussen i en skipsrederfamilie, og fikk en solid merkantil utdannelse. På begynnelsen av 1800-tallet bodde han i Berlin med regelmessige opphold i London og var agent for det engelske handelshuset Solly og det tyske handelshuset Gebrüder Benecke. Hans forretningsvirksomhet konsentrerte seg om storeksport av korn og tømmer fra Østersjøområdet til England. Som venn og agent for den engelske kunstsamleren Edward Solly forhandlet han også frem avtalen med den preussiske stat om overtagelse av Sollys enestående kunstsamling, som dannet grunnstammen i Gemäldegalerie i Berlin.
I 1823 kjøpte Wegner Det Kongelige Modumske Blaafarveværk på vegne av et konsortium som til slutt bare inkluderte ham selv og bankieren Wilhelm Christian Benecke. Han ble samtidig generaldirektør for bedriften og slo seg derfor ned i Norge. Det var under Wegners ledelse gjennom ca. 30 år Blaafarveværket opplevet sin storhetstid. Blaafarveværket var på 1800-tallet Norges største industribedrift, dekket 80 prosent av verdensmarkedet for koboltblått og sysselsatte omkring 2 000 mennesker. Wegner regnes som en av den norske velferdsstatens store foregangsmenn. Han innførte en rekke sosiale ordninger for sine arbeidere i første halvdel av 1800-tallet, som omfattet sykelønns- og pensjonsordninger, foruten en rekke andre tiltak for å bedre arbeidernes levekår.
Under sine første år i Norge bodde Wegner på Fossum Hovedgård ved Blaafarveværket. Fra 1836 var han eier av godset Frogner Hovedgård i Aker, hvor han bodde sammen med sin familie. Han var også en av de største eierne av det store Hafslund Gods, et rent kommersielt foretak som eide skoger som strakte seg over flere fylker og drev omfattende tømmereksport og sagbruksvirksomhet. Han eide også en halvpart i Hassel Jernværk. I tillegg var han generalkonsul for de hanseatiske bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen. Wegner var en mesen og støttet en rekke kulturelle formål. Hans selskaper på godset Frogner Hovedgaard var populære blant 1800-tallets norske overklasse. Han holdt bl.a. store båtfester i dammen i Frognerparken. Den kjente maleren I. C. Dahl besøkte Norge i 1842 og var gjest på Frogner Hovedgård. Han sa da ja til å male det etterhvert meget kjente maleriet av gården.
Wegner ble gift i 1828 med den ti år yngre senatordatteren Henriette Seyler fra Hamburg, datter av en av bystatens rikeste kjøpmenn og patrisiere. Wegner hadde tre sønner (Johann Ludwig, byfogd, gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz Bretteville, Heinrich Benjamin, grosserer, gift med Henriette Vibe, datter av prof. Vibe, og George Mygind, høyesterettsadvokat, ugift) og to døtre (Sophie og Anna Henriette, gift hhv. Nørregaard og Paus). Han er stamfar for den norske slekten Wegner, som bl.a. Bergens tidligere politimester Rolf Benjamin Wegner tilhører. Journalisten Benjamin Wegner Nørregaard var barnebarn av Benjamin Wegner.
[rediger] Gutzeit-familien
Benjamin Wegners halvbror Wilhelm Gutzeit slo seg ned i Drammen, ble formann for Drammen Handelsstands Forening og grunnla firmaet W. Gutzeit & Co., som av sønnen Hans Gutzeit ble flyttet til Finland og ble landets største skogsindustrikonsern. Fra 1926 var selskapet kjent som Enso-Gutzeit Oy, og fra 1998 har det gjennom fusjonen med svenske STORA vært kjent som Stora Enso. Selskapet er verdens nest største skogsindustrikonsern og solgte i 2003 trevarer for over 100 milliarder norske kroner i 40 land og hadde ca. 45 000 ansatte. Det hører med til historien at Hans Gutzeit tok med seg flere hundre norske arbeidere og ingeniører da han flyttet bedriften til Finland, bl.a. bestefaren til den senere finske presidenten Martti Ahtisaari.
[rediger] Litteratur
- Wegner, Rolf B.: Familien Wegner (Oslo 1967)
- Steinsvik, Tone Sinding: Koboltgruvene og Blaafarveværket - en del av den store verden (Modum 2000)
- Magnussen, Kjeld: Gaarden Store Frogner
- Hunstadbråten, Kai: Bergverk, mennesker og miljø (Drammen 1997)
- Steinsvik, Tone Sinding: Blaafarveværket ; ved kgl. res. av 2. april 1776 (Modum 1978)
- Wig, Kjell Arnljot: Eventyret om Blaafarveværket (Drammen 1995)
