Beleiringen av Boston

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beleiringen av Boston
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
{{{underskrift}}}
Dato:	19. april 1775–17. mars 1776
Sted:	Boston, Massachusetts
Resultat:	Engelskmennene evakuerte byen
Casus belli:	{{{casus}}}
Territorieforandringer:	{{{territorie}}}
Parter
Patriotisk milits (Minutemen)	British Army Royal Marines
Kommandanter
Artemas Ward George Washington	Thomas Gage
Styrke
Tap
{{{notater}}}

Beleiringen av Boston (19. april 1775–17. mars 1776) var åpningsfasen på den aktive amerikanske uavhengighetskrig. Som beleiring var den bare delvis vellykket, men den spilte en viktig rolle i å opprette en reell kontinental armé og til å fremme enheten blant koloniene. Den formet også holdningene og karakterene til deltakerne på begge sider. Den viktigste enkelthendelsen i beleiringen var slaget ved Bunker Hill.

Beleiringen startet på kvelden etter slagene ved Lexington og Concord da amerikanske styrker forfulgte britene tilbake til Boston og okkuperte den smale landstripen som går ut til halvøya som byen lå på.

Til å begynne med hadde general Artemas Ward oversikten over beleiringen som leder av militsen i Massachusetts. Han satte opp sitt hovedkvarter i Cambridge og plasserte sine styrker ved Charlestown Neck, Roxbury og Dorchester Heights. Innledningsvis stod de 6000–8000 opprørerne ovenfor 4000 britiske regulære soldater under general Thomas Gage og hadde dem innestengt i byen.

Etter tradisjonelle begrep var ikke britene beleiret siden Royal Navy kontrollerte havnen og forsyninger kom inn ved hjelp av skip. Likefullt manglet byen og hæren rasjoner. Salt grisekjøtt var det vanlige, og prisene eskalerte raskt. En annen faktor var at de amerikanske styrkene vanligvis hadde informasjon om hva som skjedde i byen, mens general Gage ikke hadde effektiv etterretning om opprørernes aktiviteter.

Gage fikk forsterkninger som bestod av 4500 menn med tre nye generaler den 25. mai 1775. De tre generalene var generalmajor William Howe, John Burgoyne og Henry Clinton. Gage begynte å planlegge et utbrudd fra byen.

Sikkerhetskomitéen fikk høre om hans planer den 15. juni om å angripe Dorchester Heights og basen på Charlestown–halvøya. De sendte beskjed til general Ward om å befeste Bunker Hill og høydene, mens Ward gav oberst William Prescott ansvaret for Bunker Hill.

Britiske styrker under general Howe tok 17. juni Charlestown-halvøya i slaget ved Bunker Hill. De klarte å nå sitt mål, men klarte ikke å bryte ut på grunn av at amerikanerne holdt området inngangen til halvøya. De britiske tapene var så tunge at der ikke var flere direkte angrep på amerikanske styrker. Fra dette punktet av, ble beleiringen i praksis en stillstand.

George Washington ankom 3. juli for å ta over den nye kontinentale armé. Styrker og forsyninger kom inn fra sp langt borte som Maryland. Skyttergraver ble bygd ved Dorchester Neck, og disse strakte seg mot Boston. Washington tok tilbake Bunker Hill og Breeds Hill uten motstand. Men disse aktivitetene hadde liten effekt på den britiske okkupasjonen.

Vinteren 1775–76 brukte Henry Knox og hans ingeniører sleder til å hente 60 tonn med tungt artilleri som ble erobret ved Fort Ticonderoga. De ankom Cambridge den 24. januar 1776 etter å ha fraktet dem på den frosne Connecticut–elva. Uker senere, i en enestående bedrift i avledning og mobilitet, flyttet Washington artilleriet og flere tusen menn over natten for å ta Dorchester Heights som lå over Boston. Nå sluttet den britiske flåten å være en verdifullt bidrag for britene siden den lå ved anker i en grunn havn med begrenset manøvreringsevne og under de amerikanske kanonene på Dorchester Heights som general John Thomas hadde befestet.

Beleiringen var over da britene satte seil for Halifax den 17. mars. Militsen dro hjem, og i april tok Washington med seg det meste av styrkene i den kontinentale armé for å befeste New York City.

Siden 1941 har Suffolk County i Massachusetts, feiret 17. mars som en feriedag kjent som evakueringsdagen.