Båndbredde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Båndbredde har hovedsakelig to forskjellige men relaterte betydninger innenfor telekommunikasjon.

[rediger] Båndbredde (frekvens)

Båndbredde er bredden av et frekvensbånd, altså differansen mellom øvre og nedre grensefrekvens målt i Herz (Hz).

• Eksempler: En telefonkanal (PSTN) har 3100 Hz båndbredde lagt mellom 300 og 3400 Hz; en satellittransponder for TV-signaler (DTH) har åtte MHz båndbredde. Båndbredde er en viktig størrelse for beregninger i elektronikken, for eksempel for støy. Begrepet brukes også om mikrofoner og høyttalere.

[rediger] Båndbredde (bitrate)

Det samme som bitrate eller kapasitet, målt i bit/s.

Båndbredde har blitt defaktouttrykk for bitrate eller kapasitet og det synes fåfengt å kjempe i mot denne bruken av ordet selv om den er faglig tvilsom. Ofte vil det gå frem av sammenhengen at man legger denne betydningen i begrepet.

I et WLAN-system brukes begrepet både i opprinnelig og moderne betydning; om bredden pr. kanal i radiogrensesnittet og om bitraten som kan overføres pr. radiokanal.