Astrometri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Astrometri er den delen av astronomi som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre, og deres bevegelser.
Det er et av de eldste underfeltene i vitenskapen, og kan i alle fall spores tilbake Hipparkus, som samlet sammen den første katalogen over de stjernene som var synlige for ham, og gjennom det arbeidet oppfant lysstyrke-skalaen som fremdeles er i bruk i dag (se magnitude). Moderne astrometri ble grunnlagt av Friedrich Bessel, ved hans Fundamentae astronomiae, som ga en oversikt over 3222 stjerners gjennomsnittsposisjon, observert mellom 1750 og 1762 av James Bradley.
I tillegg til å gi et grunnleggende referansesystem for astronomer for rapportering av observasjoner, så gir astrometri et viktig grunnlag for felt som celest mekanikk, stellar dynamikk og galaktisk astronomi. Innenfor observasjonell astronomi blir astrometriske teknikker brukt for å identifisere stellare objekter ved hjelp av deres unike bevegelser, og til å beregne parallakse til stjerner i Melkeveien, og dermed avstanden til disse.
[rediger] Se også
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
