Andrew Z. Fire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Andrew Z. Fire (født april 1959 i Palo Alto i California) er en amerikansk lege. 2. oktober 2006 ble det gjort kjent at han vil bli tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi sammen med Craig C. Mello for deres forskning vedrørende RNA-interferens. Deres forskning ble utført ved Carnegie Institution of Washington og ble publisert i 1998. Fire er siden 2003 professor i patologi og genetikk ved Det medisinske fakultet ved Stanford university.

Innhold 1 Biografi 2 Nobelpris 3 Se også 4 Referanser

[rediger] Biografi

Fire ble født i Palo Alto i California og vokste opp i Sunnyvale i California. ^[1] Etter å ha fullført sin skolegang ved Fremont High School, studerte han ved University of California, Berkeley hvor han oppnåedde bachelor’s degree i matematikk i 1978 i en alder av 19 år. Han fortsatte deretter ved Massachusetts Institute of Technology, hvor han oppnådde sin PhD i biologi i 1983.

Fire flyttet deretter til Cambridge i England for å jobbe som Helen Hay Whitney Postdoctoral Fellow. Han ble medlem av MRC Laboratory of Molecular Biology group, under ledelse av Nobelprisvinneren Sydney Brenner.

Fra 1986 til 2003 var Fire ansatt ved Embryologi-instituttet ved Carnegie Institution of Washington i Baltimore. Det opprinnelige arbeidet om dobbelstrandet RNA som en mekanisme for regulering av genekspresjon ble utarbeidet mens han jobbet der. ^[2]

Fire ble adjunct professor (amanuensis) ved biologi-instituttet ved Johns Hopkins University i 1989, og flyttet til Stanford i 2003. Gjennom hele hans karriere har de største prosjektene ved hans forskningsenhet mottatt forskningsmidler fra det amerikanske National Institutes of Health.

Han er medlem av to prestisjefylte akademiske foreninger:National Academy of Sciences og American Academy of Arts and Sciences.

[rediger] Nobelpris

Se også RNAi.

---

I 2006 blir Fire og Mello tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi for et forskningsarbeide, som ble påbegynt i 1998, da de sammen med kolleger (SiQun Xu, Mary Montgomery, Stephen Kostas, Sam Driver) publiserte en artikkel ^[3] i det vitenskapelige tidsskriftet Nature hvor man beskreve hvordan små fragmenter av RNA kan få en celle til å ødeleggen dens messenger RNA mRNA) før den den kan produsere et bestemt protein, og på den måten nedregulere bestemte gener.

Nobelprisen, som utdeles av Karolinska Institutet i Sverige sa ved offentliggjørelsen: "Årets nobelprisvinnere har oppdaget en fundamental mekanisme for kontroll av genetisk informasjon."

Mello og Fires forskning, som ble utført ved Carnegie Institution, hadde vist at RNA spiller en nøkkelrolle i genreguleringen. The BBC noted

	Professor Nick Hastie, leder ved Forskningsrådet i Stobritannias enhet for human genetikk, sa at det faktum at Nobel-komitéen anerkjente arbeidet allerede åtte år etter publikasjonen, understreker hvor viktig deres oppdagelser hadde vært.
	{{{2}}}

Han sa:"Det er usedvanlig at et enkelt forskningsbidrag fullstendig revulusjonerer hvordan man betrakter biologiske prosesser og reguleringen av disse, denne forskningen har åpnet for et nytt felt innefor biologiens verden".

Professor Hastie sa at man tidligere mente at RNA hadde kun en begrenset rolle i genreguleringen, faktisk mente enkelte at RNA ikke mer enn et sideprodukt. ^[4]

[rediger] Se også

• http://www.cnn.com/2006/WORLD/europe/10/02/nobel.medicine.ap/index.html
• http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/5398844.stm
• http://mednews.stanford.edu/releases/2006/october/nobel.html
• http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/2006/press.html
• http://www.carnegieinstitution.org/news_releases/PRNobelReleaseFire.html
• http://www.umassmed.edu/pap/news/MelloPrize.cfm

[rediger] Referanser