Andøya Rakettskytefelt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andøya Rakettskytefelt er verdens nordligste permanente senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Andøya Rakettskytefelt er lokalisert i Oksebåsen på Andøya , som ligger 5 km fra Andenes i Andøy kommune i Nordland fylke. Anlegget er også utstyrt med en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av det nære verdensrom. Det fokuseres særlig på den polare atmosfæren i høydeområdet mellom 70 og 2000 kilometer.
Andøya Rakettskytefelt er en av Nord-Norges mest høyteknologiske bedrifter og har 45 ansatte.
Den første raketten ble skutt opp i 1962, og ved årsskiftet til 2004 var det sendt opp mer enn 900 raketter fra Andøya Rakettskytefelt.
Andøya Rakettskytefelt har et utstrakt samarbeid med en rekke internasjonale forskningsmiljøer, og siden 1962 har mer enn 100 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden benyttet seg av anleggets tjenester.
Andøya Rakettskytefelt er et aksjeselskap og 10 % av aksjene eies av Kongsberg Defence & Aerospace og Nærings- og handelsdepartementet eier de øvrige 90 %, som igjen forvaltes av Norsk Romsenter.
I 1995 utløste en rakett skutt opp fra ARS alarmberedskap i Russland. Den ble fanget opp av radar og tatt for å være et Trident-missil skutt opp fra en amerikansk ubåt i Norskehavet. Bildene av Boris Jeltsin med atomkofferten sin gikk verden rundt, før man oppdaget at rakettens bane var feilberegnet av russerene.
Raketten som ble skutt opp var en Black Brant-rakett som passerte over Svalbard. Hvorfor det skulle kunne være noen grunn til å tro at dette var en militær rakett er uvisst. Alle varslingsprosedyrer før oppskytningen var fulgt. Dette betyr at også Russland hadde fått beskjed om den planlagte oppskytningen, noe som er en del av standard prosedyre før oppskyting av rakett fra ARS.
[rediger] Eksterne lenker og referanser
- Andøya Rocket Range
- Gemini nr. 6, 2004, side 34. SINTEF/NTNU, Trondheim.