Amund Sjøbrend
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amund Sjøbrend (født 1. desember 1952 i Sør-Odal) er en tidligere norsk skøyteløper. Han var en av de sagnomsuste fire «S»-ene (de øvrige var Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Kay Stenshjemmet). Sjøbrend tilhørte landslagstroppen mellom 1974 og 1981. Han tok i alt sju distanseseire ved internasjonale mesterskap, og er en av de få løperne i nyere tid som har seire på alle de fire «klassiske» mesterskapsdistansene. Han representerte Slåstad IL, Hamar Idrettslag og ASK.
I sitt første internasjonale seniormesterskap - EM i Eskilstuna i 1974 - overraska han alle ved å vinne 500 og 1500 m og bli nr. 3 på 5000 m. På 10 000 ble svensken Göran Claeson for sterk, og tok hjem tittelen med knappest mulig margin (0,023 poeng). I VM i Inzell seinere på året fikk Sjøbrend problemer med den fuktige lufta og kollapset under 5000 m.
I 1975 ble Sjøbrend norgesmester, men i sesongene 1976 til 1980 kom han noe i skyggen av de andre S-ene. OL i 1976 ble ingen suksess, da de skiftende isforholda gjorde det umulig for han å være med i medaljekampen på 5000 og 10 000 m. I OL-sesongen 1980 endte han opp med å bli overtrent, og kvalifiserte seg ikke for deltakelse. Han kom imidlertid i form seinere i sesongen, og ble nr. 4 i VM.
Sesongen 1980/81 ble Sjøbrends beste sesong, og den siste i den internasjonale eliten. I januar ble han europamester i Deventer, og 15. februar ble han den andre norske verdensmesteren på Bislett - i en stor tvekamp med Kay Stenshjemmet. Stenshjemmet lå lenge an til å ta tittelen, men sprakk på sisterunden på 10 000 m, og Sjøbrend ble mester med en margin på 2,1 10 000 m-sekunder.
I 1981 ble Sjøbrend tildelt Oscar-statuetten for sesongen største skøytebragd.
[rediger] Personlige rekorder
- 500 m - 38,62
- 1000 m - 1.19,4
- 1500 m - 1.56,32
- 3000 m - 4.08,22
- 5000 m - 7.08,88
- 10 000 m - 14.58,71
