A Theory of Socialism and Capitalism

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

A Theory of Socialism and Capitalism er en avhandling av Hans-Hermann Hoppe, en student av Jürgen Habermas, som bruker et av Habermas prinsipper om argumentasjonsetikk, for å legge et grunnlag for et forsvare for self-eierskap og privat eiendom som sosiale prinsipper.

Boka som ble publisert i 1989, har betydning innenfor anarkokapitalismens historie, siden den bidro til at Hoppe i dag fremstår som lederen av denne bevegelsen, etter Murray Rothbard, som var hans faglige rådgiver og nære venn.

Professor Hoppe definerte her en kontrakt som et samtykke til bruk av en annens eiendom, agressjon som et ikke-samtykke til bruk av en annens eiendom, og kapitalisme som institusjonalisert respekt for eiendosmrett (og kontrakt).

Sosialisme er etter Hoppes oppfatning best definert som et system der man har institusjonalisert ikke-respekt for, eller agressjon overfor eiendomsretter. Han diskuterer i så måte Eugen von Böhm-Bawerk sin innsikt i tidspreferanse-aspekter ved ulike former for ordning av eiedom, i termer av gitte sosiale systemers kulturell framsynthet og økonomisk velstand. Boka skiller videre mellom fire mulige typer sosialisme:

Sovietisk
Socialdemokratisk
Konservativ
Teokratisk

Disse adskiller seg fra kapitalisme ved å ikke innrømme innbyggerne full eiedomsrett. Hvert av de ulike sosiale systemer diskuteres med historiske eksempler og ikke bare utfra et etisk-økonomisk synspunkt, men også ved å identifisere de forskjellige typene politisk makt og grupper som bygger sin fordel på hver type politikk, ved på forskjellige måter å skade opprettholdelsen og vedlikeholdet av kapitalgoder og sosial kapital. Et senere kapitel diskuterer gyldigheten dogmet om "offentlige goder" (som beskrevet av bland annet av økonomen Paul Samuelson). Det siste kapitlet beskriver de mulige utsikter til en rent kapitalistisk samfunnsorden der statens funksjoner utøves gjennom privat forsikring og forsvarsselskaper.