Øystein Halvdansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Øystein Halvdansson (levde i tiden rundt 730 e. Kr.) var, i henhold til Snorre Sturlassons Ynglingesagaen, småkonge over Vestfold og Romerike. Han var sønn av Halvdan Kvitbein og Åsa Øysteinsdotter og ble gift med Hild Eiriksdotter, datter til Eirik Agnarsson, småkonge i Vestfold. Deres sønn var Halvdan Øysteinsson, også kalt for den den gavmilde.

Øystein arvet av sin far Solør, store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og en del av Vestfold. Etter at svigerfaren Eirik Agnarsson døde sønnesløs arvet Øystein også resten av Vestfold.

Snorre forteller at Øystein dro på plyndringsferd til Varna og tok med seg alt av husdyr og verdisaker. Kongen av Varna var på denne tiden var Skjøld som etter sigende var «en stor trollmann». Da Skjøld kom til stranda og så Øysteins seil vinket han med kappen sin og blåste inn i den. Trolldommen fikk bommen på Øysteins skip til å svinge og slo ham over bord. I sjøen druknet Øystein og det ble hans bane. Liket ble derimot berget og ført til Borre, hvor det ble hauglagt.