Åbot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åbot er et gammelt norsk rettsuttrykk. Det kunne i en betydning betegne vedlikeholdelse eller istandsettelse av hus og gjerder på leilendings- eller embetsgårder. I en annen betydning kunne det betegne erstatningen som må betales i tilfelle av manglende vedlikeholdelse.
Leilendinger, forpaktere av visse offentlige eiendommer samt embetsmenn på deres embetsgårder hadde «åbotsansvar», dvs. plikt til slik vedlikeholdelse, istandsettelse eller ytelse av erstatning. Dersom man ikke kom til minnelig overenskomst når eiendommen ble fratrådt, ble alle spørsmål vedrørernde åboten avgjort ved en «åbotsforretning», som ble bestyrt av sorenskriveren.
