Leonard Cohen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Leonard Norman Cohen (fødd 21. september 1934) er ein kanadisk forfattar, låtskrivar og songar busett i Los Angeles.

Han debuterte som poet i 1956 og har sidan utgjeve fleire diktsamlingar, to romanar og ei rekkje musikkalbum. I tillegg til sin eigen diskografi har andre artistar gjort over tusen innspelingar av songane hans. Blant dei mest kjende er «Hallelujah», «Suzanne» og «First We Take Manhattan».

Cohen har gjennom karrieren hatt større suksess i Europa enn heime i Nord-Amerika. Musikken hans er av mange blitt oppfatta som depressiv, noko ein musikkmeldar sette på spissen da han skreiv at platene hans burde seljast saman med barberblad. Etter at stemmeleiet sank i 1980-åra, har den djupe stemma hans i hop med lyse kvinnelege koristar nærast blitt eit varemerke.

[endre] Livsløp

Leonard Cohen blei fødd inn i ein jødisk mellomklassefamilie i Montreal i Quebec-provinsen. Judaismen har seinare spela ei monaleg rolle i åndsverka hans.

I 1960-åra budde han vekselvis i USA og på den greske øya Hydra, kor han kjøpte hus og etter kvart flytta saman med den norske kvinna Marianne Ihlen, som seinare inspirerte songen «So Long, Marianne». Eit fotografi av ho inni huset pryder baksida av omslaget til plata Songs from a Room. Ihlen hadde tidlegare eit forhold til forfattaren Axel Jensen, som visstnok omtala Cohen under psevdonymet Lorenzo i romanen Joacim (1961), men Jensen skal ha fortalt Cohen at denne figuren var bygd på Göran Tunström.

Bøkene til Cohen blei godt mottekne av kritikarar og publikum – men dei betalte ikkje husleia, som han sjølv formulerte det. Judy Collins overtydde han til å framføre nokre av sine eigne songar offentleg, og i 1967 debuterte han som plateartist på Columbia Records.

I 1986 hadde han ein gjesteopptreden i ein episode av fjernsynsserien Miami Vice.

I 1994 trakk Cohen seg tilbake til Mount Baldy Zen Center i California, eit kloster for rinzai zen-buddhisme. Etter to år blei han ordinert som munk og tok namnet Jikan, den tause. Han forlét klosteret i 1999 og slo seg ned i Los Angeles.

Hausten 2005 kjem Book of Longing med dikt og teikningar, og etter nyttår Anjani Thomas-albumet Blue Alert, som Cohen har skrive og produsert i lag med ho. Eit nytt soloalbum med påfølgjande verdsturné er planlagd i 2006.

[endre] Verkliste

[endre] Bøker

1956: Let Us Compare Mythologies, dikt
1961: The Spice-box of Earth, dikt
1963: The Favorite Game, roman (på norsk: Yndlingsleken, 1972)
1964: Flowers for Hitler, dikt
1966: Beautiful Losers, roman (på norsk: Skjønne tapere, 1973)
1966: Parasites of Heaven, dikt
1968: Selected Poems: 1956–1968, utvalde dikt (og nokre nye)
1972: The Energy of Slaves, dikt (på norsk: Slavenes energi, 1989)
1978: Death of a Lady's Man, dikt
1984: Book of Mercy, dikt (på norsk: Nådens bok, 1985)
1993: Stranger Music, utvalde (og omskrivne) dikt og songar
2005: Book of Longing, dikt (kjem i haust)

[endre] Musikkalbum

(alle på Columbia Records)

1967: Songs of Leonard Cohen
1969: Songs from a Room
1971: Songs of Love and Hate
1973: Live Songs
1974: New Skin for the Old Ceremony
1977: Death of a Ladies' Man (først utgjeve på Warner Communications)
1979: Recent Songs
1984: Various Positions (først utgjeve på Passport Records)
1988: I'm Your Man
1992: The Future
1994: Cohen Live (Leonard Cohen in Concert)
2001: Field Commander Cohen: Tour of 1979
2001: Ten New Songs
2004: Dear Heather

[endre] Hyllestalbum

(eit lite utval)

1987: Famous Blue Raincoat, Jennifer Warnes
1991: I'm Your Fan (Tribute to Leonard Cohen), diverse artistar
1993: Hadde månen en søster: Cohen på norsk, diverse kvinnelege artistar akkompagnert av CC Cowboys
1995: Tower of Song: The Songs of Leonard Cohen, diverse artistar
2002: Leonard Cohen på svenska, Jan Erik Lundqvist

[endre] Sitat

I don't consider myself a pessimist at all. I think of a pessimist as someone who is waiting for it to rain. And I feel completely soaked to the skin. (The Daily Telegraph 1993)
Now, I don't want to give you the impression that I'm a great musicologist, but I'm a lot better than what I was described as for a long, long time; you know, people said I only knew three chords when I knew five. (BBC Radio 1FM 1994)
I feel that, you know, the enormous luck I've had in being able to make a living, and to never have had to have written one word that I didn't want to write, to be able to have satisfied that dictum I set for myself, which was not to work for pay, but to be paid for my work – just to be able to satisfy those standards that I set for myself has been an enormous privilege. (same)