Arbeidarklassen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Arbeidarklassen er den eine av dei to hovudklassane i det moderne samfunnet, det vil seie industrisamfunnet og eventuelt det somme kallar det post-industrielle samfunnet. Den andre er borgarskapet (la bourgeosie, bursjoasiet).

[endre] Definisjon

Definisjonen av dei to klassane er ifølgje Karl Marx si klassiske samfunnsanalyse at arbeidarklassen ikkje eig produksjonsmiddel og derfor er heilt avhengig av å selje arbeidskrafta si for å overleve. Borgarskapet er motsett den klassen som eig produksjonsmiddel i eit kapitalistisk samfunn, pluss nokre privelegerte tilsette dei bruker til å drive (leie) ting for seg. Ofte er direktørar i aksjeselskap både tilsette med privilegium i høve til vanlege tilsette, og deleigarar samtidig. Mellom arbeidarklassen og borgarskapet vil det vere ulike mellomlag, både eit tradisjonelt småborgarskap av bønder og småhandlarar, folk i såkalla "frie yrke" som til dømes advokatar og legar, og høgtlønte funksjonærar i leiande stillingar. Tidlegare blei alle med høgare utdanning (akademikarar) rekna til mellomlaga, men det verkar urimeleg idag.

[endre] Historie

Den moderne arbeidarklassen oppstod med den industrielle revolusjonen på 1800-talet. Med automatiseringa av industriell produksjon i utvikla land, og utflytting av arbeidsintensiv verksemd til andre delar av verda, har det blitt hevda at samfunn som det norske idag er post-industrielle (etter-industrielle), og at arbeidarklassen ikkje finst lenger, iallfall ikkje som ein hovudklasse i samfunnet. Mot dette kan det for det første hevdast at industrien framleis er eit berande element for norsk velstand, og for det andre at arbeidarklassen i Marx sin forstand framleis er eit fleirtal i folket, faktisk større enn nokon gong. Dei aller fleste, også dei fleste akademikarar, lever idag berre av å selje arbeidskrafta si, utan særlege privilegium i høve til andre arbeidstakarar. Derimot kan det hevdast at arbeidarklassen idag er meir kulturelt samansett enn før.