Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 36, 2006

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Máo Zédōng (tradisjonell kinesisk: 毛澤東, forenklet kinesisk: 毛泽东, Wade-Giles: Mao Tse-tung) (født 26. desember 1893, død 9. september 1976) var leder av Folkerepublikken Kinas kommunistparti fra 1935 til sin død. Under hans lederskap fikk partiet makten over mesteparten av Kina som følge av den kinesiske borgerkrig. I Folkerepublikken Kina får Mao æren for å ha skapt et (nesten) forent Kina uten utenlandsk innflytelse for første gang siden opiumskrigene. Samtidig er han kritisert for sin katastrofale politikk, ikke minst på det økonomiske området, og for sitt brutale voldsstyre og organiserte ødeleggelse av kinesisk kultur. Mao er noen ganger referert til som de fire store: store lærer, store leder, store øverstkommanderende og store styrmann, (伟大导师，伟大领袖，伟大统帅，伟大舵手) . Kallenavnet formann Mao var det som ble best kjent i Vesten.

Til tross for den nevnte kritikken, er Mao fortsatt svært populær i Kina. Man husker at det under hans ledelse ble satt i gang en rekke velferdstiltak, som blant annet gratis skolegang, gratis helsetjeneste, garantert arbeid. Fattigdommen gikk ned, den utbredte analfabetismen ble på kort tid kraftig redusert og levealderen steg.

Mye av den takknemligheten kineserne har overfor Mao, skyldes propagandaens styrke. Det er mange mørke sider ved hans styre som det ikke tales om, eller som er delvis ukjente for den yngre generasjon. I viktige perioder svekket han faktisk skolevesenet og tvangsinndrev så meget av jordbruksproduksjonen at det førte til kanskje den verste og langt på vei unødvendigste hungersnøden verden noensinne har opplevd. Les mer…