Svaneapoteket i Bergen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Svaneapoteket ligg i Strandgaten i Bergen. Det er truleg den eldste verksemda i Noreg som i dag er i drift. Det har vore i kontinuerleg drift sidan 1595 då apoteket fekk løyve til å drive av Kong Christian IV. Svaneapoteket hadde ein forløpar i det fyrste apoteket i Bergen, som opna i 1588. Svaneapoteket sitt fekk namnet sitt i 1705, då det andre apoteket i Bergen vart opna, fram til den tid hadde det helde å kalle det Apoteket.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
[endre] Svaneapoteket 1595 - 1916
Apoteket har truleg alltid lege i Strandgaten. Strandgaten var hovudgata i Bergen. I gata var det livleg handelsverksemd. Strandsida var staden dei hanseatiske handelsmenna ikkje kunne drive handel. Dei vart «kasta ut» av området av Erik Rosenkrantz etter brannen i 1561. Nedanfor gata var det ei rekkje sjøbuer bygd utover i Vågen.
| Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
Mellom desse var der hoper som gjorde at skipene kunne ligge ved bodene når de skulle laste og losse. Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.
På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i 1582. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i 1702. Det var en del murhus i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i 1916. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.
Butikklokalene var på 1600-tallet svært primitive. Kremmerne holdt til i kjellere, boder eller i rom som egentlig var en del av privatboligen. Apoteket var det første virkelige butikklokale, og skulle komme til å danne mønster for annen handelsvirksomhet. Apoteket hadde disker, vekter og hyller. Det var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert bl.a. forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer. Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rinskvin sammen med bevilgningen til å drive apotek.
I 1756 brente den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen Georg Andreas Bull tegnet i 1848 ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde innskripsjonen 1699 og har derfor overlevd brannen både i 1702 og i 1756. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i 1582 da flere hus fikk grunnmurte kjellere.
Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil, typisk for bergensk trearkitektur fra 1700- tallet. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.
[endre] Brannen 15. - 16. januar 1916
Klokken fem om ettermiddagen, lørdag 15. januar 1916, var noen arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ved Murallmenningen. Ute blåste det en sterk storm med orkan i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball tjæredrev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Ilden spredte seg også oppover Markeveien mot Engen. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde. Derfor anstrengte man seg for å stoppe ilden ved Torgalmenningen. En sjøsprøyte fikk til oppgave å holde Børsen og bankbygningene våte, og klarte å redde disse, og å hindre brannen i å spre seg til Vågsbunnen. Lengre vest gikk det ikke så bra. Brannmannskapene klarte ikke å stoppe brannen før den nådde Brannstasjonen. I syd ble brannen stoppet ved Permanenten, mye p.g.a. militære mannskaper som holdt bygningen våt ved hjelp av presenninger hele natten. Man klarte også å redde østsiden av Ole Bulls plass. Det tok fyr i Hotell Norge, men bygningen ble reddet. Teateret overlevde også etter iherdig innsats fra skuespillerne.
[endre] Regulering av sentrum
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det første en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som står der den dag idag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og [[Engen (Bergen)[Engen]]. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne. Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Albert Lilienberg og 2. pris vinneren Georg Greve, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.
Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Ole Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april - mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket og å sørge for en god helhetsvirkning.
Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i 1756, og vi vet at Ole Bull var født i huset i 1810. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre på hver side av denne. Det hadde også en barokkgavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter 1848. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit svane av tre.
[endre] Nåværende bygning
Den nye bygningen som ble reist var den første i brannstrøket. Apoteker Johan Lothe satt i juryen for i den store reguleringskonkurransen.Han var representant for grunneierne og ville nok bidra til å få planene realisert. Han valgte Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbøe som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiv fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.
Svaneapoteket er en fin representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og dyrtid på grunn av krigen i Europa gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist Byggingen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur og endte opp med funksjonalisme.
[endre] Hvordan så det nye apoteket ut?
Det nye apoteket åpnet sine dører i mai 1921, og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk fabrikk. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av Universitetet i Bergen og den farmasøytiske utdannelsen i Norge.Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltaken i arbeidet med Bergen Museum viser. I den nye apotekbygningen er Svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til Svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er Svanen brukt i border under taket og øverst på de to store søylene som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. Men det er ikke bare i selve apoteklokalet Svanen er tilstede. Tar vi turen inn i selve oppgangen til Strandgaten nr.6, ser vi den på alle heisdørene oppover i bygningen.
Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord - Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i 1993. Det hadde fliser både på veggene og gulvet. I dag er veggflisene bevart i de rommene som er blitt spiserom og kontorer. Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom hvor flere personer hadde jobb med å skylle og vaske flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor dette var maskinrommet hvor det var oppstilt en mengde tekniske innretninger til forskjellige formå,l blant annet tablettproduksjon.
Apoteket hadde en egen avdeling for “dispensering”, eller oppfylling, av medikamenter i 2. etg. Her var det òg en egen sterilavdeling som på 70-tallet skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom. Her var det f.eks. garderober for personalet og lagerplass for ferdige produkter og råvarer til produksjonen.
[endre] Svaneapoteket inn i en ny tid
Hvordan skulle så den nye tiden møtes? Mange så med en viss bekymring på en eventuell ombygging av apoteket. Tanken på plast og aluminium til erstatning for mahogni virket ikke direkte forlokkende. De fleste innen etaten var opptatt av de nye måtene å utforme et apoteklokale på.Nytt var blant annet selvvalg og direkte- reseptur som var blitt prøvet i Sverige. Den nye utformingen gjør at publikum får en ny rolle i lokalet. De kan i større grad enn før se hva apoteket har å tilby, og selv velge en del av varene. Men svært mange apotek ønsker fortsatt å ha de reseptfrie legemidlene bak skranken. Grunnen er at apoteket ser det som sin viktige oppgave å informere om bruk og virkning. Et medikament er ikke nødvendigvis harmløst selv om det er reseptfritt De fleste som arbeider i apoteket har en utdannelse som gjør dem istand til å veilede publikum. Lange tradisjoner preger apoteketaten, samtidig som apotekene stadig må være oppdatert med all ny kunnskap og være fremtidsrettet.
Svaneapoteket har ved utformingen av sitt nye publikumslokale tatt hensyn til de nye trendene, men òg tatt vare på de gamle tradisjonene. De viktigste historiske elementene i lokalet er bevart. Den gamle fondveggen med klokken ble gjort til det viktigste blikkfang i lokalet. De nye selvvalgreolene ble laget med utgangspunkt i tegningene til Arnesen og Darre Kaarbø, og gulvet ble en viktig historieforteller. Her kan et trenet øye lese hvordan det gamle publikumslokalet var, og hvor den gamle skranken sto. Den gamle skiferen er òg beholdt, supplert med ny. Lokalet har derfor ennå det gamle, erværdige preget som er så viktig å ta vare på som en del av vår historie, tradisjon og kultur.
Et moderne apotek skal, etter min mening, bære preg av kunnskap, høy servicegrad og gjerne erværdighet. En etat med 400-års tradisjon må kunne kaste på seg så pass! Kvalitet er det viktigste både i kundebehandling og i de fysiske omgivelsene i selve apoteklokalet. Apoteket skal ikke være et moteobjekt som blir skiftet hver gang noe nytt er i tiden. Apoteket skal bygges av de beste materialer og være med på å skape identitet for folk. Men det skal òg kunne tilpasse seg nye tanker i sitt forhold til kundene uten at hele “ apotekets ansikt” blir forandret. Personalet skal være viktige rådgivere, og skal kunne gi kunden den informasjonen som er viktig for nettopp denne personen. Apoteket skal være en markant del av et bybilde, og de gamle og nye apoteksymbolene skal i utforming best mulig tilpasses sine omgivelser.
[endre] Innehavere av Svaneapoteket i Bergen
Å få oversikt over hvilke personer som har vært innehaver av Svaneapoteket er ikke helt lett. Flere personer drev salg av apotekvarer i Bergen mellom 1588 og 1688. I 1688 ble to salgsteder kjøpt av Johan de Besche som var den første apoteker med formell utdannelse. Han gav apoteket navnet Svaneapoteket i 1705 da Bergen fikk sitt andre offisielle apotek, Løveapoteket.
[endre] Reelle privilegier
Privilegium betyr en lov som gjelder for en enkelt person og ble opprinnelig brukt ved at kongen gav særskilte rettigheter til en enkelt borger. De tidligste apotekerbevillingene var utformet individuelt og personlige.
[endre] Indehavere af reelle Privilegier før 1814
| Dato | Årstall | Indehaver |
|---|---|---|
| Lambert Gregersøn Fries | ||
| 13. December | 1595 | Nicolaus de Freundt |
| 14. Marts | 1609 | Johannes Drabitius |
| 5. Mai | 1618 | Matias Drabitius (fornyet 19. Oktober 1620) |
| 2. April | 1619 | Esaias Fleischer |
| 28. mai | 1624 | Kristofer ...... |
| 2. Oktober | 1630 | Cornelius Jansen de Lange |
| 5. Oktober | 1630 | Johan von Breenborg (Tidligere Læge) |
| 7. Marts | 1656 | Herman Müller (Langes Eftermann) |
| 14. Marts | 1667 | Ernst Kristofer Knor |
| 5. Juni | 1680 | Henrik Bladt |
| 17. Mai | 1688 | Johan de Besche |
| 16. Januar | 1712 | Karen afg. Johan de Besche for hendes Søn |
| 11. Mai | 1731 | Johan Peter de Besche |
| 21. Oktober | 1746 | Rebekka, afg. Johan Peter de Besches |
| 5. November | 1762 | Johan Karl de Besche |
| 23. November | 1787 | Kristian Frederk Nevlung |
| 8. Marts | 1793 | Johan Peter Qvislin |
| 26. August | 1796 | Ole Bornemann Bull |
| 8. Februar | 1811 | Johan Storm Bull |
[endre] Apotekere
| Årstall | Apoteker |
|---|---|
| 1848 - 1872 | Johan Olai Lothe |
| 1882 - 1928 | Johan Lothe |
| 1928 - 1965 | Johan Olaf Lothe |
| 1965 - 1973 | Erling Rørhus |
| 1973 - 1991 | Leif Vik |
| 1992 - 2002 | Eli Bjørke Hellerslien |
[endre] Litteratur
- Daae, Ludvig; Norske spesielt Bergenske Apotheker Historisk oplysninger, Bergen 1898
- Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere i 300 Aar (1588 - 1889), Kristiania 1889
- Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere fra 1588 til 1908, Kristiania 1908
- Greve, Georg; «Bergens gjenreisning efter branden», Kunst og Kultur 1918
- Ihlebæk, Oscar; Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
- Koren - Wiberg„ Bergens kulturhistorie, Bergen 1921
- Lorentzen, Bernt; Bergen 1814 - 1916, Bergen 1977
- Løfsnes, Erik; «Apotekenes utforming i går, i dag og i morgen», Norsk Farmaceutisk tidsskrift 11/ 1992
- Nordhagen, Per Jonas; «På sporet av en tapt arkitekturtradisjon» i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
- Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595-1995, Bergen 1995, ISBN 82-514-0474-6
- Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
- Thune, Nina Aldin; «Historisk oversikt over apotekerne ved Svaneapoteket 1595-1995», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
