Seksuell seleksjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seksuell seleksjon (eller det seksuelle utvalg) er en evolusjonsfaktor som i likhet med naturlig seleksjon fører til tilpasninger hos arter. Dette skjer ved at de individene som er best egnet til å velge og tiltrekke seg kjønnspartnere, får mest paringer (og dermed mest avkom) og/eller paringer med partnere av høyest kvalitet. Faktorer som fører til seksuell seleksjon er således (1) partnervalg, (2) konkurranse med individer av det egne kjønn og (3) kurtiseatferd som imponerer det motsatte kjønn. Konkurranse kan innebære fysiske kamper mellom konkurrentene eller felles «fremvisninger», såkalt lekatferd. Eksempler på kurtiseatferd er fuglesang, «bryllupsgaver» hos edderkopper eller «danseoppvisninger» hos fisk.
Resultatet av den seksuelle seleksjonen er bl.a. evolusjonen av sekundære kjønnskarakterer. De sistnevnte kan til og med være så store og/eller påfallende (f.eks. påfuglens hale eller den utdødde kjempehjortens gevir) at de representerer dårlige tilpasninger til miljøbetingelsene; de kan f.eks. tiltrekke fienders oppmerksomhet eller redusere bevegeligheten. Derfor pleier man å betrakte seksuell seleksjon som en evolusjonsfaktor som er adskilt fra naturlig seleksjon, selv om begge prosessene foregår etter det samme mønsteret (se naturlig seleksjon).
Teorien om seksuell seleksjon blir ofte kalt «Darwins andre teori». Charles Darwin publiserte den i 1871 som del 2 i tobindsverket The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex, hvor Darwin skriver om både menneskets evolusjon og seksuell seleksjon.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Charles Darwin, The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex, Princeton, 1981
- Carl Zimmer, Evolution, Harper Collins, 2001
- Mark Ridley, Evolution, Blackwell 1996, 2.nd ed.
- Zahavi og Zahavis, The Handicap Principle: A Missing Piece of Darwin's Puzzle, Oxford University Press, 1999
