Jacques Necker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques Necker (født 30. september 1732 i Genève, død 9. april 1804) var en fransk politiker av britisk herkomst.
Etter at han først hadde skapt seg en formue som bankier, ble han utnevnt til finansminister i Ludvig XVIs regjering, først fra 1776 til 1781, deretter fra 1787 til 1790.
Jacques Necker spilte en viktig rolle i å skaffe midler til fransk støtte til den amerikanske uavhengighetskrigen. Her skaffa hen seg mange motstandere blant aristokratiet, blant dem dronninga sjøl, Marie Antoinette. I 1781 ble han tvunget til å trekke seg fra ministerstillingen, men i 1787 henta kongen han inn igjen i et forsøk på å redde landet fra statsbankerott.
Necker var en av dem som rådde kongen til å sammenkalle til en stenderforsamling, og det var på Neckers råd at kongen beslutta å la tredjestanden få samme antall representanter som adelen og geistligheten til sammen. Under forhandlingene våren 1789 var Necker villig til å la de deputerte stemme sammen, med én stemme pr hode. Slik som begivenhetene våren 1789 etter hvert utvikla seg, ble Necker gjort til syndebukk av hoffet, mens mange borgere så på han som en nasjonens redningsmann. Da det ryktes at kongen den 11. juli hadde avskjediga og landsforvist Necker, vakte det bestyrtelse blant de revolusjonære i Paris, og ble brukt som et argument av Camille Desmoulins i den talen som oppfordra til storming av Bastillen.
Kongen følte seg tvunget til å gjeninnsette Necker, som ble mottatt med begeistring i hver by som han reiste gjennom. Men Necker feilbedømte den revolusjonære situasjonen som var oppstått, og trodde han kunne redde Frankrike alene. Han nekta å samarbeide med Mirabeau og Lafayette. Han viste seg også mindre egna for å lede finansene under ei revolusjonær krisetid, og gikk blant annet imot opprettelsen av assignaten. Neckers popularitet dalte raskt, og få beklaga det da han søkte avskjed i september 1790. Fram til sin død levde han i Coppet i Sveits.
