Eyjolv Dådaskald
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eyjolv Dådaskald (norrønt Eyjólfr dáðaskáld) var en skald som var aktiv tidlig på 1000-tallet. Tilnavnet «Dådaskald» beskrev en skald som diktet om høystemte dåder.
Innhold |
[rediger] En hedensk hirdskald
Med unntak av det som kan bli antatt fra hans diktning er det ingenting som er kjent om Eyjolf. Han kan ha vært fra Island slik som mange andre islandske skalder fra denne tiden, men utifra de manglende informasjonen om hans liv kan han like gjerne ha vært norsk.
Refrenget fra Bandadråpa feirer Eirik Ladejarl for å seire «ved guders vilje», en frase som er lånt fra Einar Skålaglams kvad Vellekla. Einar var hirdskald hos Eiriks far, Håkon Ladejarl. Den hedenske referansen i diktet om den tilsynelatende kristne Eirik kan antyde at skalden selv ikke var kristen.
[rediger] Drottekvad om Eirik jarl
Eyjolv var en av hirdskaldene til Ladejarlen Eirik Håkonsson, hersker av Norge, som han kvedet Bandadråpa for, det eneste kvad som er etterlatt av Eyjolv. I alt er det kun bevart åtte vers og et refreng fra dette drottekvadet i kongesagaene, hovedsakelig i Heimskringla og i Skaldskaparmål. Kvadets innhold er også gjengitt i Fagrskinna.
De bevarte delene av Bandadråpa handler om de tidlige dådene til Eirik jarl, hans drap på Skofte Skagesson på Møre, om å bli jarl i ung alder, hans vikingtokt i Østersjøen og hans angrep på den russiske byen Ladoga. I henhold til sammendraget i Fagrskinna var det fullstendige kvadet mye mer omfattende og innbefattet også omtale av slaget ved Svolder i år 1000 og tiden etter slaget. Et vers som er omtalt i Olav Tryggvasons saga (side 135) i Heimskringla:
- Seint på kvelden seilte
- den unge skipsfører
- med like ungt mannskap
- gjennom utvær mot hersen;
- han svingte sverd som luet
- mot skjoldets runde bue,
- gledet ulv og ramner;
- gav dem Skofte til åte.
Kvadet kan ha bli diktet en gang rundt år 1010.
[rediger] Litteratur
- Fagrskinna. En norsk kongesaga, oversatt av Johan Schreiner, Fabritius 1926. Andre utgave 1972. ISBN 8207016078
