Bergljot Håkonsdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bergljot Håkonsdatter (født før 990 - død en gang etter 1050), datter av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter.

Bergljot var søster jarlene Eirik Håkonsson og Svein Håkonsson, som hersker over Norge etter at Olav Tryggvason falt ved Svolder i år 1000. Einar Tambarskjelve hadde kjempet sammen med kong Olav ved Svolder mot Eirik Håkonsson. Bergljot ble gift med Einar en gang etter år 1000 for å bygge en politisk allianse og forsoning. Einar var en av de mektigste høvdingene i Trøndelag og i Norge. Alliansen var av stor betydning for å holde fred i landet.

Det er svært lite vi vet om Bergljot. Hun og Einar fikk to barn, datteren Ålov Einarsdatter som senere ble gift med Tord Foleson, og sønnen Eindride Einarsson. Kongesagaen forteller at Einride hadde arvet morsslektas vakre trekk, og av den grunn må Bergljot ha vært anerkjent som vakker, skjønt sagaen sier det ikke direkte.

Einar og Eindride blir drept av kong Harald Hardråde i 1050. Sagaen sier så:

«Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.»

Deretter nevnes hun ikke mer.