Wilhelmus Marinus van Rossum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelmus Marinus van Rossum C.Ss.R. (født 3. september 1854 i Zwolle i Nederland, død 30. august 1932 i Maastricht) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var storpønitentiar 1915–1918, og prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 1918–1932.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius X i 1911.
Han deltok ved konklavet 1914 som valgte Benedikt XV, og konklavet 1922 som valgte Pius XI.
I 1930 bispeviet han Olaf Offerdahl, som var den første norskfødte biskop siden reformasjonen.
