Vought F7U Cutlass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chance Vought F7U Cutlass (Vought V-346A Cutlass) var en amerikansk hangarskip-basert jager og jagerbomber som var i bruk hos US Navy i begynnelsen av den kalde krigen. Det var en høyst uvanlig konstruksjon, uten vanlig hale, som var basert på dokumenter som ble tatt fra det tyske selskapet Arado ved slutten av andre verdenskrig.
Cutlass hadde en bred vinge som var vinklet bakover med haleror montert på bakenden av hver vinge. Det svært lange nesehjulet var svært skjørt og hvis dette knakk sammen kunne dette medføre alvorlig skade på piloten. F7U hadde også en Westinghouse turbojet-motor som var kraftig underdimensjonert for flyet. Enkelt piloter kommenterte tørt at jetmotoren produserte mindre varme enn samme produsents brødrister. Flyets egenskaper ved bruk fra hangarskip var også lite imponerende. Motoren hadde en lei tendens til å kutte ut i regnvær, noe som var en svært alvorlig konstruksjonsfeil.
[rediger] Historie og utvikling
Tre prototyper ble bestilt i 1946, og det første eksemplaret tok til vingene for første gang 29. september 1948 med testpilot Robert Baker bak spakene. Den første produksjonsvarianten, F7U-1, var svært like prototypen, mens variantene F3U-2 og F3U-3 hadde kraftigere motorer. På grunn av problemer med utviklingen av jetmotoren ble F7U-2 varianten aldri bygget. F7U-3 varianten ble bygget med en del forbedringer som ble foreslått etter utprøving av F7U-1 varianten. De første 16 eksemplarene av F7U-3 hadde en Allison J35-29 jetmotor uten etterbrenner. F7U-3 ble med sin Westinghouse J46-WE-8B jetmotor den endelige produksjonsvarianten, og den ble produsert i totalt 288 eksemplarer fordelt på 13 skvadroner hos US Navy og US Marine Corps. All videre utvikling opphørte når F8U Crusader først tok til vingene.
