Valdemar Magnusson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valdemar Magnusson, født i løpet av første halvdel av 1280-tallet, død i fangenskap på Nyköpingshus den 16. februar 1318, begravd i Storkyrkan i Stockholm, svensk prins, hertug av Finland 1302. Valdemar var sønn av Magnus Ladulås og Helvig av Holstein.
Valdemar ble ved sin eldste bror Birger Magnussons kroning i 1302 opphøyd til hertug av Finland. Hans liv ble nært forbundet med hans eldre bror hertug Erik Magnusson av Södermanland som hadde stor innflytelse på Valdemar og ble hans skjebne. Da Erik ble arrestert i var Valdemar sammen med ham og de begge døde som kong Birgers fanger på Nyköpingshus i 1318.
Valdemar giftet seg første gangen 2. desember 1302 med Kristina Torgilsdatter, datter til marsken Torgils Knutsson og Birgitta, men lot seg skille fra henne den 9. september 1305 under unnskyldningen av de var dåpssøsken. Den reelle grunnen var nok at Valdemar ikke hadde fordeler av å være forbundet med Torgils Knutssons familie og ønsket andre dynastiske forbindelser gjennom ekteskap. Torgils Knutsson ble for øvrig henrettet samme år.
Valdemar giftet seg andre gangen i Oslo 29. september 1312 i med prinsesse Ingeborg Eiriksdatter av Norge. Ingeborg var datter av tidligere kong Eirik Magnusson, sønn av kong Magnus Lagabøte, og eldre bror av Håkon Magnusson som ble konge etter Eirik. Samtidig som Valdemar ble gift norskekongens niese giftet hans bror seg med norskekongens datter, Ingebjørg Håkonsdatter det samme året.
I 1316 fikk han sannsynligvis en sønn med Ingeborg som døde som barn.
I 1305 greide Erik og Valdemar vriste store deler av Sverige fra deres bror Birger. Valdemar fikk Åbo og Tavastehus, Finland, slottet i Stockholm, det meste av Uppland, og Borgholm med Öland.
Hans blomstrende karriere, tett forbundet med broren Erik, stoppet brått da deres eldre bror Birger lurte dem til et gjestebud i Nyköping. Der ble han og Erik øyeblikkelig arrestert og kastet i fengsel natten mellom 10. og 11. desember 1317. Ingen vet helt hva som skjedde, men de begge døde enten av sult eller ble henrettet i løpet av februar 1318.
