Tunsberghus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tunsberghus er et borganlegg på toppen av Slottsfjellet i Tønsberg i Vestfold. På 1200- og 1300-tallet var det en av Norges kongelige residenser og arealmessig det største og viktigste festningsanlegget i landet. Tunsberghus ble brent i 1503 og er i dag ruiner.
[rediger] Historikk
Tunsberghus, som dominerte byen Tønsberg og jordbruksområdene rundt, har sannsynligvis eksistert før 1100-tallet. Under borgerkrigstiden på 1100-tallet forskanset Baglerne seg i festningen da den ble beleiret av Kong Sverre og Birkebeinerne.
Tunsberghus gjennomgikk siden en storstilt utbyggning under Håkon Håkonssons og Magnus Lagabøtes regjeringstid på 1200-tallet. Festningen fikk en ytre og indre ringmur, borghaller og bolig til kongen, samt en egen festningskirke.
Det var på Tunsberghus at den siste norske konge før unionstiden, Håkon V, døde i 1319. Festningen var residenssete for Tønsberg len til 1503, da den ble brent ned etter å ha blitt inntatt av svenske soldater og opprørske bønder fra Vestfold-området. Den ble aldri forsøkt bygd opp igjen. Man har heller ingen sikre opplysninger om hvordan den nøyaktig så ut.
Stein fra borgmurene ble siden brukt i grunnmurene på privathus i byen, og i dag er det bare lave ruiner igjen av anlegget på Slottsfjellet. Til Tønsberg bys 1000-års-jubileum i 1888 ble Slottsfjellstårnet reist på fjellet. Det er i dag byens mest kjente landemerke.
