Trål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Trålpose

Trål (fra engelsk: trawl) er et fiskeredskap. Trålen er forma som en nettpose (trålpose), og den slepes etter et fartøy - en tråler - i fart.

Innhold

1 Utforming
2 Miljøutfordringer ved trålfiske
- 2.1 Skade på bunnfauna
- 2.2 Fangst av undermåls fisk og uønskte arter
3 Litteratur

[rediger] Utforming

En moderne trål består av en vid fremre del (belgen) påsatt oterbord (tråldører) og andre innretninger som gir bredest mulig åpning under tråling, og som også tjener til å skremme fisken inn gjennom åpninga. Oterbordene er gitt en vinkel som ved en bestemt trålhastighet - vanligvis 2,5-4 knop - får dem til å skjære maksimalt ut til sidene. Samtidig er det langs overkanten festa flottører og langs underkanten en vaier påtrædd stålkuler (bobbins), slik at også den vertikale åpninga blir størst mulig. Ved bunntråling tjener stålkulene i underkant også til å holde trålen klar av ujevnheter på bunnen. Lengst inn smalner trålen av mot en trang fiskepose (cod end), som har tjukkere tråd enn belgen.

Tidligere ble trål først og fremst brukt til fangst av bunnfisk som torsk, sei og uer. I våre dager kan trålen utformes slik at den kan opereres på ethvert ønsket dyp. Den brukes derfor også til fangst av stimfisk som sild, lodde og kolmule - såkalt pelagisk tråling.

I de fleste farvann er det bestemmelser om minstestørrelse på fisken. Ettersom en trål samler opp alt som kommer inn gjennom åpninga, løses sorteringsproblemet ved å la fiskeposen ha en maskevidde som lar det mulig for fisk under minstemål å unnslippe.

[rediger] Miljøutfordringer ved trålfiske

Sjøl om trålfiske er strengt regulert i de fleste farvann, er metoden omstridt, og mange mener at tråling er uheldig for miljøet. Det er særlig tre forhold som trekkes fram: 1) Trålen gjør skade på bunnfaunaen. 2) Trålen skiller ikke mellom ønsket og uønsket fangst. 3) Trålfiske har et høyere drivstofforbruk enn kystfiske med lettere, passiv redskap.

[rediger] Skade på bunnfauna

Fordi trålfiske innebærer sleping av tung redskap langs havbunnen, kan en vanskelig unngå å skade bunnen og livet på bunnen. Den tunge bunnvaieren berører bunnen i hele trålens bredde, og river løs eller forstyrrer fastlevende organismer. Særlig er det bekymring omkring virkningen på kaldtvannskorallrevene, som er viktige habitater for et stort antall arter.

Kritikerne av trålfiske hevder at skadene er langvarige og kanskje uopprettelige, mens forsvarerne påstår at det er snakk om en kortvarig og begrensa virkning som er ubetydelig i forhold til naturlige prosesser.

[rediger] Fangst av undermåls fisk og uønskte arter

Trålfiske i åpent hav stiller store krav til myndighetene med hensyn til kontroll av fartøyer, utstyr og fangst. Det er grunn til å anta at fiskejuks er utbredt, dvs. at undermåls og uønska fangst dumpes på havet, slik at den foreskrevne kvoten kan landes med fisk av beste kvalitet.