Torsvåg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torsvåg er et tettsted som ligger på 70 grader nord, lengst nordvest på øya Vanna i Karlsøy kommune. Nærmeste by er Tromsø, som er ca. 9 mil sør for Torsvåg. Fiskeværet Torsvåg har eksistert i mange hundre år og i flere hundre år var dette også et viktig kirkested. I dag danner moloer på begge sider av holmen Kåja en lun havn midt i havgapet. På Kåja ligger et av Vannas fiskebruk, «Torsvågbruket», og på toppen av Kåja er Torsvåg fyr. I dag har Torsvåg bare mellom 10 og 20 innbyggere, men igjennom historien har mange satt sin fot i dette fiskeværet.
Det er funnet gravrøyser og steinaldertufter i og rundt Torsvåg, som tyder på at det har vært folk her i ganske lang tid. Ifølge et gammelt sagn fra Torsvåg, fikk plassen sitt navn da tre brødre, Tor, Grim og Bur, kom til området og bosatte seg på hvert sitt sted. Disse stedene fikk så navnene Torsvåg, Grimsholmen og Burøy(sund). Andre sagn forteller at plassen har fått navnet sitt etter Tore Hund fra Bjarkøy.
Innhold |
[rediger] Et blomstrende fiskevær helt fra middelalderen
På Kirkesand har det stått et fiskeværskapell, trolig fra 1400-tallet til sent på 1600-tallet. Presten i Helgøy sogn var i en periode bosatt her, og erkebispen i Trondheim har også hatt sin mann i Torsvåg for å forvalte sine interesser.
Fra middelalderen og fram til litt ut på 1600-tallet blomstret fisket i Torsvåg, det var stort sett gode økonomiske tider både for fastboende og tilreisende sesongfiskere. De mest langveisfarende skal ha kommet helt fra Salten. Det kom også folk fra andre land og bosatte seg i Torsvåg. Fiskehandelen vokste fram og Torsvåg var både fiskevær, rorvær og handelsstasjon. Det var god handel og hyppig jektefart både til Trondheim og verdensbyen Bergen. Nyheter fra inn- og utland, handelsvarer og moter var ferske da de ankom Torsvåg, spesielt om sommeren. Men nedgangstidene på 1600-tallet rammet også Torsvåg, det ble befolkningsnedgang og kirken forsvant.
Folketallet tok seg opp igjen utover 1700-tallet, men først et stykke ut på 1800-tallet startet en ny tid, da Tromsø tok over Bergens rolle som handelsby. På midten av 1800-tallet kunne det være opp til 130–140 båter med nært 400 mann på sommerfiske i Torsvåg. På slutten av 1800-tallet fikk Torsvåg viktige funksjoner som handel, post og anløp av dampskip. Nabobygden Vannareid var avhengig av fiskeværet, både for disse bygdefunksjonene og for å drive fiske. I denne tiden var Torsvåg, som mange andre bygder på Vanna, preget av samisk bosetning. Det samiske språket forsvant etter hvert. Her må nevnes at en av de rikeste beboerne i kommunen bodde i Torsvåg og brukte kofte til søndagsbruk til sin død i 1917. Han eide også rein.
I løpet av hele året i 1905 var nærmere 1000 fiskere innom Torsvåg på fiske. På denne tiden var Torsvåg et av fylkets største fiskevær. Telefonen kom hit i 1910, det var 4–5 trandamperier her, rorbuer, tollstasjon, losstasjon og oppkjøpsfartøy. Det var to handelsmenn i Torsvåg og det skal til og med ha vært et bakeri.
[rediger] Pomorhandel og nessekonger
Russehandelen, eller pomorhandelen, pågikk fra starten av 1800-tallet og fram til 1919, med topp i tiårene rundt 1900. I 1909 var det 18 russeskuter her, de fleste fra Arkhangelsk. Tørrfisk, råfisk og skinn ble bytta i mel, gryn og tauverk fra Kvitsjøen. I pomortiden utviklet det seg et eget språk for handelen som pågikk; russenorsk.
På slutten av 1800-tallet utviklet nessekongesystemet seg, og i 1892 etablerte «Helgøykongen» sin handelsfilial i Torsvåg. Chr. Figenschou var da den mektigste handelsmannen i kommunen, han drev flere fiskebruk, kreditt- og handelsvirksomhet. Sønnen Dimitri overtok filialen i 1910 og fra 1920-tallet startet han direkte eksport av fisk til England og Tyskland. Hans sønn, Kristian Fredrik, overtok handelen i 1943. Fiskebruket ble overtatt av Tromsø Fryseri og kjøleanlegg i 1960.
Det har vært flere som har drevet handel i Torsvåg. Johan Figenschou etablerte handel i Torsvåg i 1890. Rundt 1917 overtok svigersønnen Harald M. Solberg, som drev handelen til ca 1932. Andre handelshus var Waldemar Figenschous filial (rundt århundreskiftet), Walderhaugs fiskebruk i Jørnhollet (1920-tallet) og Bergstad fiskeforretning (rundt 1930).
[rediger] Havneutbygging
Russehandelen, de mange tilreisende fiskerne og ishavsfarta fra Tromsø gjorde at Torsvåg ble prioritert som storhavn og utbygging av havna ble igangsatt. I 1929 var Nordre molo bygget, men med en åpning for at båtene kunne passere. Kåja ble ikke landfast før i 1962, da først ble åpningen i moloen fylt. I årene etterpå ble de to andre moloene bygget.
I 1904 ble det satt opp en fyrlykt på Kåja, for å trygge innseilingen fra havet. I 1916 ble lykten erstattet av et fyrtårn på 9,6 meter. Torsvåg fyr ble det første fyret i kommunen. Fyret var en familiestasjon fram til 1980-tallet, og det er fremdeles betjent. Torsvåg fyr fungerer i dag også som meterologisk stasjon og stasjon for DGPS satelittnavigasjon.
Under annen verdenskrig inntok tyskerne Torsvåg straks etter okkupasjonen. De opprettet en vaktstasjon og peilestasjon på fyret med 7–8 mann. En bevæpnet vaktbåt var også stasjonert her under hele krigen.
[rediger] Fiskebruket – en god arbeidsplass også i dag
I tiden etter krigen har fiskebruket i Torsvåg vært hovedarbeidsplass for mange mennesker, både fra ytre Vanna og tilreisende. Det har i denne tiden hatt forskjellige eiere, og også forskjellige funksjoner, b.la foredling av lodde, reker og filetfabrikk. Linefisket har også samlet mye folk her, både i egnerbuene og på båtene. I dag er det ingenting igjen av de opprinnelige bygningene på fiskebruket, noen bygg har blitt revet og andre har vært rammet av brann. I dag har Torsvågbruket AS rundt 25 ansatte og produserer salt- og ferskfisk for eksport.
[rediger] En omtalt hage i et karrig landskap
Som en kuriositet må vi til slutt nevne at væreierfrue Florrie Figenschou anla en hage mellom stein og berg på Kåja rundt 1920. Hun brakte jord over fra Vanna, og dyrket grønnsaker, bær, tulipaner, stemorsblomster og mange andre vekster. En besøkende naturforsker, Edvard K. Barth, skrev en artikkel om den nydelige hagen hennes i et tidsskrift i 1938.
[rediger] Eksterne lenker
- Bygdebok for Karlsøy og Helgøy (kilde for mesteparten av historisk materiale)
- Torsvåg fyr
- Været i Torsvåg
- Et gammelt sagn fra Torsvåg
