Brukerdiskusjon:Toreau/Arkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 Kvasir 2 Interne lenker 3 Darwin 4 Bokmål/nynorsk 5 pr./per 6 ! 7 Uwe Johnson 8 Norske katastrofer og store ulykker 9 Hvorfor opprydnings-tagg? 10 språk 11 Hvorfor fjerne fast mellomrom? 12 Fjellklatring som yrke 13 konkretisering av behov for opprydding 14 Fet skrift for alle forekomster av oppslagsord? 15 Kategorier 16 Bildeopphav 17 Filtype 18 Interwiki 19 Artikkellengde 20 Historisk presens 21 Opprydningsmerke av Dronning Maud Lands historie 22 Uoversatt -> stubb? 23 Quattro 24 sportsbiografier 25 Qvarme/Kvarme 26 Utdannelse 27 Kategorier 2 28 Transkribering fra russisk 29 C# 30 Hyggelig gjensyn 31 Liste over Frosta kommunes ordførere 32 Bilde:FpU logo.jpg 33 brukerbilde 34 Store eller små bokstaver 35 Om endringer i vrangforestillinger 36 Platelager 37 Blokkering av bruker 38 5. mars 39 Thomas Vestre 40 Spyware 41 opprydning av Tribhuvan 42 Engelske metal-uttrykk

[rediger] Kvasir

Ser du stiller spørsmål om hvorfor Kvasir er med i denne artikkelen. Det er pga at Kvasir ble laget og lansert av Oslonett i 1995, Kvasir er tross alt en av de største suksessene i Norsk internett historie og en viktig del av Oslonett. Så jeg vil foreslå at du legger tilbake info om kvasir i den artikkelen. Kilde: http://www.oslo.net/historie/verdt.html --zizco 25. nov 2004 kl.20:25 (UTC)

Jeg var klar over dette - var selv Oslonett-kunde på den tida - men jeg forklarte meg litt kronglete. Det jeg mente var at Kvasir fortjente en egen side. Det synes jeg fortsatt, og jeg synes både Oslonett- og Kvasir-artikkelen er fine slik de er nå. --Toreau 26. nov 2004 kl.02:47 (UTC)

Da skal jeg være enig med deg! --zizco 26. nov 2004 kl.15:04 (UTC)

[rediger] Interne lenker

hei, å lage interne lenker er bra, men teksten blir mindre ryddig og lesbar om det overdrives. Jeg synes ikke det er noen grunn til å lenke opp ord som f.eks."museumsdirektør" og "professor" og slikt alle likevel vet hva er. Lenkingen bør være poengtert og begrenses til det viktige i artiklen. Wolfram 30. nov 2004 kl.10:47 (UTC)

Du har et poeng, men hvor går grensen mellom det å tro at leseren vet hva det betyr og ikke? Jeg tror den bedømmelsen blir veldig subjektiv; jeg vet f.eks. godt hva en termonukleær betyr. Betyr det at jeg da ikke skal/bør lenke til det? --Toreau 30. nov 2004 kl.10:59 (UTC)

Det kommer helt an på konteksten. Men i en artikkel om et museum eller kunsthistorisk emne er ikke forskjellige titler for personene som nevnes særlig viktige, og lenkingen av titlene tar oppmerksomheten bort fra selve personene. Det er også en grei regel å prøve å unngå å ha lenkede oppslagsord rett etter hverandre (altså f.eks. "professor Inge Lønning"). Det man derimot godt kan gjøre er å lenke titler m.v. i biografien om personen ("Inge Lønning [...] er professor i teologi"). Wolfram 30. nov 2004 kl.12:31 (UTC)

Jeg synes også at det blir for meget av det gode. Jeg ser at du har tilføyd interne lenker i artikkelen Biliran til alle landsbyene der. Personlig synes jeg at man skal legge lenker til EKSISTERENDE artikler, og ikke til de som ikke er skrevet, med mindre (1) det er helt opplagt at en slik artikkel må man ha og en vakker dag vil sikkert noen skrive den, eller (2) den som legger inn lenken selv har materiale tilgjengelig til ny artikkel og vil være å skrive noe innen rimelig fremtid dersom ingen annen gjør det. Men det er vel å gå for langt å lage pekere til ikkeeksisterende artikler om landsbyer på motsatt side av jordkloden. 1. des 2004 kl.20:23 (UTC)~

Der er jeg uenig, og jeg må nok en gang spørre: hvor går grensen? Å legge inn lenker til "så mye som mulig" er en fin ting, da det gjør det enklere for "systemet" å spore opp de mest etterspurte artiklene. Samtidig skjer det en viss automatikk i forhold til "dead end pages" (og lignende) når de aktuelle (tidligere ikke-eksisterende) artiklene opprettes. Det er mulig jeg har vært litt ekstrem, men jeg har prøvd å skjerpe meg litt. --Toreau 1. des 2004 kl.20:51 (UTC)

Det er naturligvis vanskelig å påpeke nøyaktig hvor grensen går. Jeg holder meg til Biliran-eksempelet: Det er ingen rimelig forventning at det vil komme artikler for alle verdens landsbyer. Dette blir bare stående som røde streker... Selvfølgelig, dersom du selv har litteratur om denne øygruppen, er det en annen sak. 1. des 2004 kl.21:18 (UTC)Ctande

[rediger] Darwin

Hei Toreau. Får jeg spørre om hvorfor du endret Darwins «yrkesbetegnelse»? Gitt hans kunnskap og forskning på det geologiske område, syns jeg at «naturforsker» faktisk er mer treffende enn «biolog», selv om han er mer kjent for å være det siste. Hanno 30. nov 2004 kl.12:23 (UTC)

Hvis du mener det, så er det sikkert riktig. Jeg søkte litt rundt etter «naturforsker», men fant ingen referanse til det som noen «skikkelig tittel». Jeg valgte derfor «biolog», som jeg mener er det nærmeste. Du står selvfølgelig fritt i å endre dette igjen. --Toreau 30. nov 2004 kl.12:48 (UTC)

[rediger] Bokmål/nynorsk

hvorfor har du oversatt denne siden [1] fra nynorsk til bokmål? Wolfram 1. des 2004 kl.09:19 (UTC)

Jeg har forstått det slik at nynorske artikler hører hjemme i den nynorske utgaven av Wikipedia? Tar jeg feil? I såfall skal jeg selvfølgelig revertere til forrige revisjon. Personlig synes jeg det ser "uprofesjonellt" ut hvis enkelte artikler er på en annen målform. --Toreau 1. des 2004 kl.09:31 (UTC)

Se på forsiden: Dette er den fellesnorske utgaven, og det er lov å skrive på alle norske målformer her. Dette gjelder selv om det finnes en egen nynorsk Wikipedia. Jfr. Wikipedia:Navnekonvensjoner (målform) bør man dessuten ikke endre målform hvis man ikke har en god grunn til det (f.eks. fordi man skriver en lengre og bedre artikkel) Wolfram 1. des 2004 kl.09:44 (UTC)

Se der, ja! :) Jeg endret tilbake til forrige versjon, og beklager det inntrufne. --Toreau 1. des 2004 kl.09:54 (UTC)

En relatert ting: Du gjør en flott jobb med å rette skrivefeil, men det kan oppfattes som litt problematisk når du også endrer sideformer i bokmål (f.eks. oppgav -> oppga, overgav -> overga). Det som gjelder for nynorsk gjelder også riksmål og "konservativt" bokmål. At slike former går samme veien som skrivefeil kan være en anelse irriterende for de av oss som skriver slik. Hvis det dreier seg om former som skiller seg fra språket i resten av artikkelen, eller artikkelen skrives drastisk om, er det selvsagt en annen sak. Cnyborg 5. des 2004 kl.20:31 (UTC)

Jeg er klar over sideformene, og jeg har prøvd å rette dette i tilfeller hvor det er snakk om å oppnå en konsistens i artikkelen, dvs. i tilfeller hvor f.eks. oppga og oppgav er brukt om hverandre. Jeg skjønner imidlertid at dette kan virke irriterende, og skal gjøre mitt beste for å skjerpe meg. Takk for tilbakemelding! --Toreau 5. des 2004 kl.20:56 (UTC)

[rediger] pr./per

Angående Alexander Ødegaard: Takk for oppklarende og utfyllende redigeringer. Men: Hvorfor endret du per til pr.? Ifølge den offisielle bokmålsnormen (som jeg prøver å holde meg til) er det ingen grunn til det. Vennlig hilsen Guaca 7. des 2004 kl.12:35 (UTC)

Du har nok rett i det, og det bunner vel i smak og behag. «Pr.» er jo en forkortelse for «per», så det er i det minste ikke galt å bruke den. Om det var rett av meg å rette på det er en annen sak. :) Personlig synes jeg det er enklere å lese «pr.», da «per» med en gang får hjernen min til å tenke «navn». --Toreau 7. des 2004 kl.13:01 (UTC)

[rediger] !

På tide at du ble sysop! Er mektig imponert over innsatsen din. --Duffman 7. des 2004 kl.23:39 (UTC)

Takk, takk. Å høre (evt. lese) slikt gjør godt. :) --Toreau 7. des 2004 kl.23:43 (UTC)

[rediger] Uwe Johnson

Hei. Hvorfor skal artikelen Uwe Johnson ryddes opp? Jeg synes artikelen er helt ok. Ikke saa masse aa skrive om ham, men stil/ format er ok, jeg fant ingen forskjell. Kan vaer saa snill aa si meg, hva du mener. Takk paa forhanden. Tiontai 23. des 2004 kl.09:04 (UTC)

Jeg foretok en liten opprydning nå. Jeg ser imidlertid mye som mangler i forhold til den engelske utgaven av artikkelen (bl.a. mye i bibliografien). Ta også en ekstra sjekk rundt navnet på byen hvor han ble født. Se om det byen faktisk heter det, eller om den heter noe annet på norsk. --Toreau 23. des 2004 kl.10:23 (UTC)

Ok. Vil se rundt, men synes Kammin heter i dag noe annet (paa polisk) Tiontai 23. des 2004 kl.21:36 (UTC)

Opprydningsmerket er for artikler som er rotete skrevet og/eller ikke i overenstemmelse med formateringsreglene og oppsettet for artikler. Jeg kan ikke se at det på noen måte er tilfelle for denne versjonen [2]. Wolfram 27. des 2004 kl.11:29 (UTC)

[rediger] Norske katastrofer og store ulykker

Det er fint at du forsøker å forberedre artikler, men i artikkelen Norske katastrofer og store ulykker syntes jeg at endringene dine falt dårlig ut. I utgangspunktet hadde jeg laget en liste regnet etter tapstall, mens du endret den til å bli kronologisk. Mao. omgjorde du en artikkel til å bli en annen. Her burde du istedet latt den gamle være og laget en ny med lenke fra den gamle. I tillegg hadde du etter dine redigeringer glemt fem ulykker; Jørstad elv-sabotasjen, Sanct Svithun-havariet, Asker-ulykken, Torghatten-ulykken og MS «Anita»s forlis. Slikt skaper dessuten unødvendig merarbeid. (Alle disse ulykkene var sivile ulykker.) jakro64 29. des 2004 kl.11:26 (UTC)

[rediger] Hvorfor opprydnings-tagg?

Hva er galt med artikkelen om Brehest? Jeg klarer bare ikke å se hvorfor den er tagget for opprydning. – Peter J. Acklam 3. jan 2005 kl.10:27 (UTC)

Jeg mener at den ikke er wikifisert tilstrekkelig; de breene (relatert til brehestene) som nevnes bør merkes opp, i tillegg til at artikkelen mangler en kategori. Etter min mening har jeg nå ryddet opp i dette. Håper kategorien stemmer. :) --Toreau 3. jan 2005 kl.11:38 (UTC)

• Greit nok at artikkelen mangler wikifisering, men slik jeg forstår Wolfram (se over, under overskriften Uwe Johnson) kvalifiserer ikke manglende wikifisering til en opprydning-tagg. Og hvis det kvalifiserer, så er det så mange artikler som bør opprydning-tagges at jeg vil tro hele poenget med taggen blir utvannet. – Peter J. Acklam 3. jan 2005 kl.14:20 (UTC)
  • Det ville vært bedre å merke brehest som stubb enn for opprydning. Det at en artikkel har mangler, ikke er kategorisert osv. betyr ikke at det er behov for opprydning slik vi har definert det. Brehest fulgte våre standarder for oppsett og formatering, og var altså en grei artikkel
  • Når det er sagt vil jeg gjerne gjenta at det ikke skader å være litt mer tilbakeholden med å lage wikilenker. Det er ikke nødvendig å lenke en persons tittel foran lenken til selve personen i en annen artikkel. Det tar oppmerksomhet fra det vesentlige. Samtidig er det ikke nødvendig å lenke samme ord mer enn én gang. Se mine endringer her. Wolfram 3. jan 2005 kl.14:35 (UTC)
• Endringen fra «m.o.h.» til «moh.» var riktig, men det skal aldri være mellomrom i tall, som i «2 185 moh.». Tallet 2185 er ikke større enn at barn klarer å lese det, men om du vil splitte opp store tall, skal det være lite mellomrom ( ) eller punktum. For øvrig er det synd det ikke finnes noen veiledning i typografi for Wikipedia. – Peter J. Acklam 3. jan 2005 kl.15:21 (UTC)

  gir i mange nettlesere et uheldig resultat, ettersom tegnet ikke gjenkjennes.   er kanskje en millimeter feil, men det fører ikke til at mange brukere får en firkant mellom tallene, så typografisk sett kan det fungere bedre en tid til framover, inntil alle nettlesere takler thinsspace. En annen uheldig virkning av thinspace er at den ikke hindrer linjebrudd i HTML, i motsetning til nbsp - dermed kan man få første del av tallet på en linje og resten på neste; knapt noe typografisk høydepunkt. Cnyborg 3. jan 2005 kl.15:30 (UTC)

• Hvis   ikke hindrer linjebrudd, så er det nettleseren som er årsaken, for det skal ikke være linjebrudd med  ,  ,   og  . Jeg skal slutte å bruke   hvis det skaper problemer. –Peter J. Acklam 3. jan 2005 kl.16:18 (UTC)

[rediger] språk

Hei, hvorfor endrer du "universiteter" til entallsformen "universitet" på Mal:Aktuelt? Jeg er klar over at entallsformen brukes som flertallsform på nynorsk (og radikalt/nynorskinspirert bokmål), men jeg skriver altså riksmål/moderat bokmål. Som tidligere påpekt bør man ikke foreta slike unødvendige språklige/språkpolitiske endringer av det andre har skrevet. Wolfram 4. jan 2005 kl.14:53 (UTC)

Som du sier, så er det ikke galt å bruke «universitet» i både éntalls- og flertallsform. Endringen hadde ingenting med «språkpolitikk» å gjøre, og jeg ser ærlig talt ikke problemet med å reversere endringen uten å måtte «drøfte» det med meg; jeg antar at det er pga. min dialekt at dette ble endret nesten «automagisk» fra min side. --Toreau 4. jan 2005 kl.19:01 (UTC)

Vel, siden du endret det to ganger tenkte jeg det var best å ta det opp og høre. Wolfram 4. jan 2005 kl.19:12 (UTC)

[rediger] Hvorfor fjerne fast mellomrom?

I artikkelen om Espedalsvatnet skrev jeg

 Sjøen ligger 722 moh. og har et areal på ca. 4,4  km².

Det skulle riktignok ikke vær et ekstra mellomrom før km, altså

 Sjøen ligger 722 moh. og har et areal på ca. 4,4 km².

men du endret dette til

 Sjøen ligger 722 moh. og har et areal på ca. 4,4 km².

Hvorfor? Linjer skal aldri brytes mellom et tall og enheten som følger etter. Derfor brukte jeg faste mellomrom.
– Peter J. Acklam 5. jan 2005 kl.09:06 (UTC)

Visste ikke at dette var nødvendig iht. stilmanuelen eller noe slikt, men jeg ser poenget ditt. Jeg har nå lagt inn entiteten igjen, men holder meg til &nbsp, da &thinsp er litt «usikker». --Toreau 5. jan 2005 kl.09:22 (UTC)

Det har med lesbarhet å gjøre – å unngå forvirring. F.eks. må man også bruke   hvis man deler opp store tall, telefonnummer og liknende. Stilmanualen sier ikke noe om det, men skriveregler og typografiske regler sier at det skal være slik. –Peter J. Acklam 5. jan 2005 kl.09:36 (UTC)

[rediger] Fjellklatring som yrke

Jeg ser at du har kategorisert fjellklatrer som yrke, men det finnes ytterst få profesjonelle fjellklatrere. For de aller, aller fleste er det en sport, ikke et yrke. –Peter J. Acklam 5. jan 2005 kl.09:17 (UTC)

Selvfølgelig. Jeg drev og gikk gjennom en rekke ukategoriserte artikler da jeg kom over denne. Tenkte vel og lenge, men klarte aldri å plassere den. Var vel litt trøtt. Takk for korrigeringen! --Toreau 5. jan 2005 kl.09:24 (UTC)

[rediger] konkretisering av behov for opprydding

Hallo Toreau, kan du konkretisere hva du mener skal ryddes opp i eller skrives om i Kraft

Kan du også kikke på Krefter som er en tom link. Jeg mener dette avsnittet (Krefter-avsnittet, altså) er feilplassert idet kategorien gravitasjon og elektomagnetisme ikke egentlig er relatert til atomkraft.

Kontakt meg gjerne på epost, som er Jan.Helge.Salvesen@webtech.no Jan Helge Salvesen 6. jan 2005 kl.21:06 (UTC)

[rediger] Fet skrift for alle forekomster av oppslagsord?

Hei. Jeg ser i artikkelen om Femunden at du har gjort om på min endring der jeg lot kun første forekomst av oppslagsordet stå i fet skrift. Er det slik at alle forekomster av et oppslagsord skal stå i fet skrift? I så fall, hvor har du det fra? –Peter J. Acklam 11. jan 2005 kl.08:44 (UTC)

Gjorde jeg det? Artikkelen hadde ordet skrevet i fet skrift i utgangspunktet. Jeg gjorde ingen endringer i forhold til det. --Toreau 11. jan 2005 kl.09:59 (UTC)

Den hadde fet skrift i utgangspunktet, men jeg fjernet det. Hvis du sammenligner min versjon med den forrige, ser du at jeg fjernet to forekomster av ordet Femunden i fet skrift. Sammenligner du min versjon med den neste (din), ser du at de to er tilbake i fet skrift. Jeg mener ikke å protestere på bruken av fet skrift – jeg bare stusser over årsaken til det. –Peter J. Acklam 11. jan 2005 kl.10:10 (UTC)

Jeg ser det der, men det med fet skrift synes jeg er irrelevant i dette tilfellet; jeg gjorde ingenting i forhold til det med den fete skriften (som jeg forøvrig har fjernet nå). Jeg la inn lenker til en del benevnelser, samt at jeg kategoriserte artikkelen, men bortsett fra det rørte jeg ikke selve teksten spesielt mye. Mystisk. --Toreau 11. jan 2005 kl.10:20 (UTC)

[rediger] Kategorier

Hei! Synes du det er nødvendig å opprette kategorier for temaer som det kun finnes én artikkel om? Eksempel Kategori:Kryptografiske algoritmer. Etter min mening kan man plassere slike artikler i en mer generell kategori, og evt. opprette mer spesialiserte underkategorier når det finnes flere artikler om samme tema. --Duffman 12. jan 2005 kl.13:33 (UTC)

[rediger] Bildeopphav

Hei, jeg la inn {{?-bilde}} på Bilde:Airbus A380.jpg fordi det har ukjent opphav. Har du opplysninger om lisens? --Duffman 18. jan 2005 kl.21:37 (UTC)

Jeg sjekket lissensen på en:, bilde er {{GFDL}} Martin 18. jan 2005 kl.22:12 (UTC)

Jeg blir ikke helt overbevist, som jeg skrev på Bildediskusjon:Airbus A380.jpg. --Duffman 18. jan 2005 kl.22:17 (UTC)

[rediger] Filtype

Hei! På min diskusjonsside skrev du følgende:

Jeg tror du blander sammen filtype (eller filformat) med den siste delen av filnavnet. «Etternavnet» på en fil har i utgangspunktet ingenting med hva slags filtype det er, men kun ment som en indikasjon. Skal du eller jeg rette dette? --Toreau 19. jan 2005 kl.16:17 (UTC)

Fint at du påpeker dette. Det samme har PJAcklam gjort. Se Diskusjon:Filtype. Det er bare fint om du retter opp og får system i det. Vennlig hilsen Guaca 19. jan 2005 kl.18:45 (UTC)

[rediger] Interwiki

Jeg synes det er litt overivrig av deg å legge inn no:Været på en:Weather når den norske artikkelen om været er 1) elendig skrevet, 2) foreslått slettet og 3) ikke i samsvar med navnegiving av artikler på wikipedia (artikler skal primært stå i ubestemt form entall, som er vær). –Peter J. Acklam 26. jan 2005 kl.15:02 (UTC)

1. Du mener at det jeg skrev – som du såvidt har endret på – var verre enn det som stod der først? Leste du kommentaren min?
2. Foreslått slettet? Det jeg skrev?
3. Ble klar over det etterpå, og tenkte å endre det etter at jeg hadde gjort noen andre ikkw-Wikipedia-ting. Jeg går imidlertid ut fra at det er greit ettersom du selv skriver værstasjoner, som er ubestemt form flertall. --Toreau 26. jan 2005 kl.16:32 (UTC)

[rediger] Artikkellengde

Kjære Toreau,

Jfr. din kommentar på min side om mine artiklers lengde. Jeg skal være enig i at mitt innlegg om Ulf Sand var i underkant kort, men ta en titt der i dag, andre har lagt til det de har av viten; så det kan være at det ikke var så dumt å legge inn den korte stubben om han likevel, det var tydeligvis en inspirasjon for andre til å tilføye mer om en person det bør stå litt om i et norsk oppslagsverk. Din kommentar er dog tatt ad notam, og jeg vil i fremtiden i det minste forsøke å markere korte artikler som {stubb} når de blir korte. Lipothymia

[rediger] Historisk presens

hei,

det var enighet på vannposten om ikke lenger å bruke historisk presens, men fortidsform, i "Idag"-artiklene. Fint om alle som hjelper til med å lage de sidene bruker fortidsform heretter (se f.eks. Mal:Januar 5). Wolfram 5. feb 2005 kl.22:48 (UTC)

[rediger] Opprydningsmerke av Dronning Maud Lands historie

På diskusjonssiden for Dronning Maud Lands historie spør jeg hvorfor artikkelen om Dronning Maud Lands historie er merket for opprydning. –Peter J. Acklam 15. feb 2005 kl.12:21 (UTC)

[rediger] Uoversatt -> stubb?

Bare lurer litt på hvorfor du gjorde om {{uoversatt}}-taggen på Freddie Mercury til {{biografistubb}? Jeg driver nemlig og oversetter den, men tar ikke alt i ett... Derfor {{uoversatt}}... Vel, vel. =) Jon Harald Søby 19. feb 2005 kl.13:38 (UTC)

{{uoversatt}} skal brukes når teksten ikke er oversatt. Alt på siden var oversatt til norsk, og det er irrelevant om den samme artikkelen foreligger på andre språk. --Toreau 19. feb 2005 kl.14:19 (UTC)

OK, da forstår jeg. Men jeg synes det er bedre om man ikke har det (ikke rettet mot noen altså). Kanskje en link til versjonen det oversettes kan brukes? Jon Harald Søby 19. feb 2005 kl.14:24 (UTC)

Lenker til den samme artikkelen på andre språk legger du inn nederst i teksten, f.eks. [[en:Freddie Mercury]]. {{uoversatt}} skal brukes hvis du f.eks. kopierer den engelske teksten inn i den norske, og så oversetter «derfra». --Toreau 19. feb 2005 kl.14:32 (UTC)

Ja, skjønner det, men jeg synes at det heller er bedre med en uoversatt tekst med link til fortsettelse (om den da blir oversatt). Som, f.eks. Denne artikkelen er uoversatt. Les versjonen den er oversatt fra [[:en:Freddie Mercury|her]]... Jon Harald Søby 19. feb 2005 kl.14:48 (UTC)

Poenget er at en norsk tekst ikke er uoversatt – samme hvordan man snur og vender på det. :) --Toreau 19. feb 2005 kl.15:12 (UTC)

Det er riktig, men nå sier jo {{uoversatt}} at Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk., noe som jo tilsier at deler er oversatt. Derfor mener jeg at {{uoversatt}} er mer riktig å bruke enn en stubb. Jon Harald Søby 19. feb 2005 kl.18:10 (UTC)

Men det er jo ingenting i artikkelen som ikke er oversatt; altså er den fullstendig oversatt. Det er noe annet enn at den er uferdig. Du legger en helt annen betydning i malen uoversatt enn det den ble laget til og det den hele tiden er brukt til, og det fungerer ikke så bra hvis maler blir brukt ut fra personlige tolkninger. Cnyborg 19. feb 2005 kl.18:42 (UTC)

OK. Så om jeg skal bruke {{uoversatt}} så må det være deler som er på et annet språk? Da forstår jeg, og gjør det sånn i fremtiden. =) Jon Harald Søby 19. feb 2005 kl.19:40 (UTC)

[rediger] Quattro

Jeg må jo spørre hvorfor du flyttet denne, selv om det er Audi som eier varemerket Quattro så er det fremdeles en teknologi. Eksempelvis pleier jeg ikke si Intel Centrino, selv om det er Intel som eier varemerket.

Jeg ser heller ikke poenget med flyttingen. Og på engelsk wikipedia står artikkelen nettopp under Quattro. –Peter J. Acklam 24. feb 2005 kl.21:28 (UTC)

Ja, beklager. Dere har begge helt rett, selvfølgelig. Her er det jeg som har vært for kjapp i svingene. Flytt tilbake, og sett redirect fra Audi Quattro. --Toreau 24. feb 2005 kl.21:45 (UTC)

Utført. –Peter J. Acklam 24. feb 2005 kl.22:07 (UTC)

[rediger] sportsbiografier

Jeg tror det kan være en fordel å kategorisere stubbene om VM-medaljørene som sportsstubber. Jeg tror det er mer sannsynlig at folk på jakt etter stubber om skiløpere, tar en titt i kategorien "sportstubber" enn i "biografistubber". Hvis jeg f.eks. får lyst til å gi artikkelstubber om obskure kombinertløpere mer kjøtt på beinet (det hender faktisk), går det også raskere å lete dem opp via sportsstubbkategorien enn den langt mer innholdsrike biografistubbkategorien. Vennlig hilsen Guaca 28. feb 2005 kl.10:57 (UTC)

Jeg skjønner, og jeg funderte litt på dette da jeg startet opp med min personlige VM-dekning. :) Jeg kom imidlertid frem til at det er biografier det er snakk om, selv om det er idrettsutøvere. Jeg skjønner tankegangen din, og er helt med på den, men synes fremdeles ikke det blir riktig å kategorisere biografier under noe annet enn det faktisk er. Det som imidlertid kunne gått an, var om vi opprettet en «sportsbiografistubb», dvs. en underkategori til «biografistubb». --Toreau 28. feb 2005 kl.11:07 (UTC)

Da stemmer jeg for det. Men bare for å klargjøre det opprinnelige resonnementet: I dette tilfellet mener jeg at det ville være helt i orden å ta større hensyn til hensiktsmessighet enn til logisk korrekt struktur. Guaca 28. feb 2005 kl.11:22 (UTC)

Jeg kom til å tenke på en ting. Det er vel mulig å merke en artikkel som både biografi- og sportsstubb? I såfall er vel dét det mest hensiktsmessige i dette tilfellet? --Toreau 28. feb 2005 kl.11:25 (UTC)

Jeg har iallfall gått gjennom de aller, aller fleste nå. Mulig jeg har glemt noen, så jeg ber om tilgivelse. :) --Toreau 28. feb 2005 kl.11:40 (UTC)

Jeg synes det ikke er kvalitetshevende, men kvalitetsforringende, å sette inn slike biografier som bare opplyser at noen er en skiløper fra et visst land. Slike oppramsinger av navn som måtte forekomme på en side ikke bare om et idrettsarrangement, men også f.eks. over byer i visse land (som jeg selv lager), eller kanskje elver og fjell, kan få lov til å forbli på samlesider og ikke bli fulgt opp med fiktive særartikler. Se f.eks. Chris Nyborgs lister over undergrunnsstasjoner: Han har lister først, f.eks. på Central-linjen. Han lager ikke "artikler" der det står "West Ruislip stasjon er en stasjon på Londons undergrunn". Nei, han venter med å lage en egen artikkel til han har noe mer info enn en gjentagelse av det som allerede er opplyst. Altså: Jeg vil anbefale at man enten unnlater å legge inn enlinjere av slik type dersom man overhodet ikke har egen mulighet til eller planer om å fylle på med reell tilleggsinformasjon innen en rimelig tid. Å legge inn slike "evige" stubber gir bare mistanken om at norsk wikipedia blant annet handler om å få rask statistisk vekst av antall artikler. Ctande 1. mar 2005 kl.10:32 (UTC)

Jeg er enig i at «én-linjere» ikke er det beste, men jeg har i det minste prøvd å få med en lenke til en ekstern kilde hvor det er enkelt å finne mer informasjon. Jeg har selv planlagt å ta for meg iallfall de fleste norske utøverne det her er snakk om, og å legge inn litt mer informasjon om dem; føde- eller oppvekststed, merittliste (basert på informasjonen hos FIS) osv.

Ellers synes jeg er det bedre å fjerne røde lenker fra en artikkel, enn å ikke gjøre det; personlig synes jeg informasjonen jeg har lagt inn om utøverne - selv om det er snakk om bare «én linje» - er mer nyttig enn unyttig, for å si det slik. --Toreau 1. mar 2005 kl.10:42 (UTC)

Røde linker kan også fjernes ved å fjerne selve linkene. Når det gjelder lister med navn på personer (eller byer, fjell, bøker osv.) synes jeg det er bedre å la være å lage noen link, enn både å lage røde linker og å opprette stubber på en linje som knapt inneholder mer informasjon enn det man kunne finne på siden man kom fra. Tjo 12. mar 2005 kl.11:54 (UTC)

Det er to problemer med dette. For det første er det «mer provoserende» for andre å se korte artikler enn ikke artikler i det hele tatt. Dette har jeg sett ved flere anledninger. For det andre går man glipp av noe det beste med Wikipedia-programvaren som man utelater å merke opp til ting, også til ting som ikke eksisterer. Om «Artikkel A» ikke er oppmerket noe sted, så mister forfatteren av den artikkelen mye av «tråden» når han eller hun oppretter den. Det er alltid nyttig, synes jeg, å sjekke hvilke artikler som refererer til artikler jeg driver og oppretter.

Som sagt så kan nok dette diskuteres opp og ned i mente. Wikipedia er åpent for alle, og jeg forbeholder meg retten som individuell til å skrive biografiene så små jeg ønsker, selv om jeg prøver å få inn mest mulig informasjon (selvfølgelig). I dette eksempelet synes jeg ikke at jeg har gjort noe «galt». Artiklene inneholder det absolutte minimum for en biografi; fødsel- og dødsdato, opphavsland, profesjon og lenke til offisiell informasjon om vedkommende. I tillegg er alle kategorisert i forhold til opphavsland og profesjon.

Lag gjerne et dokument som beskriver minimumskravene til en artikkel, og sørg for at det blir en avstemning over det på Vannposten. Jeg tror ikke du vil. --Toreau 12. mar 2005 kl.12:12 (UTC)

[rediger] Qvarme/Kvarme

Jeg oppdager at du har fått med en ordfører Qvarme. Det får meg til å lure på om jeg likevel erindret rett, nemlig at biskop Kvarme (pt. av Borg) egentlig er frosting (skjønt han er født ved en feilktragelse i Molde). Ctande 7. mar 2005 kl.17:25 (UTC)

Det er mange Kvarme på Frosta i dag, og navnet er godt blandet sammen med det gamle Qvarme. Hvorvidt «biskop Kvarme» kom fra Frosta, eller ikke, aner jeg ikke. Hva het han mer? Uansett så tenkte jeg å ha med en oversikt over prestene på Frosta også (etter hvert, iallfall), og det er mulig han dukker opp i den forbindelse...? --Toreau 7. mar 2005 kl.19:43 (UTC)

Jeg siktet til Ole Christian Kvarme av Borg. Jeg traff ham i Oslo da han var domprost og ble betatt av hans vakre avslepne trøndersk, nesten like fagert som det tales i Byen. Ctande 7. mar 2005 kl.22:55 (UTC)

[rediger] Utdannelse

hvorfor flyttet du artiklen og endret alle forekomster til utdanning? Wolfram 9. mar 2005 kl.01:47 (UTC)

Det «klinger bedre», ettersom man på norske konsekvent bruker «utdanning» som benevnelse på selve prosessen. «Utdannelse», på sin side, er noe man har (som person).

Et søk blant norske dokumenter på Google gir f.eks. over 1,6 millioner treff på «utdanning», mens «utdannelse» gir i underkant av 300 000 treff. I tillegg gir CAPLEX ingen treff på ord som begynner på «utdannelse», men flere som begynner på «utdanning». --Toreau 9. mar 2005 kl.01:54 (UTC)

"Danning" og "utdanning" brukes på nynorsk og radikalt bokmål/samnorsk. På moderat bokmål/riksmål brukes alltid "dannelse" og "utdannelse". Å bruke forskjellige språkformer i samme tekst er forøvrig dårlig språk.

Aftenposten bruker konsekvent utdannelse. Store Norske Leksikon gir 512 treff på utdannelse. Uansett er dette et målformsspørsmål, og det er etablert praksis at man ikke endrer skrivemåten på den måten. Siden utdanning er representert med kategorinavnet er det også rimelig at utdannelse er tittelen på hovedartiklen. Wolfram 9. mar 2005 kl.02:06 (UTC)

Aftenposten bruker langt fra «utdannelse» konsekvent; «Utdanning» gir 132 000 treff, mens «utdannelse» gir 152 000 treff. Jeg mener imidlertid ikke at det er spesielt relevant hva én avis bruker. Jeg mener det er mer relevant hva den gemene hop bruker, og der er «utdanning» i stort flertall.

Når det gjelder målform, så er akkurat slike tilfeller diskutert opp og ned i mente på IRC; jeg har ikke tilstrekkelig kunnskap til å redigere artikler i et annet språk. Derfor velger jeg heller å konvertere artiklene til mitt språk, slik at jeg unngår unødvendige feil.

Den siste setningen din skjønte jeg imidlertid lite av; for meg virker det logisk at artikkelen som «omfavner» en kategori heter det samme som kategorien, evt. omvendt. Eller? --Toreau 9. mar 2005 kl.02:16 (UTC)

Enda en ting: Alle institusjonene forbundet med utdanning begynner med utdanning, såvidt jeg kan se. --Toreau 9. mar 2005 kl.02:23 (UTC)

Hvorfor gjør du om til utdanning igjen? Utdanning og utdannelse betyr nøyaktig det samme, og utdannelse var opprinnelig brukt i artikkelen. --Duffman 9. mar 2005 kl.11:57 (UTC)

Er ikke argumentene jeg har brukt i denne diskusjonen gode nok? Hvorfor skal f.eks. kategorien hete «Utdanning», mens hovedartikkelen skal hete «Utdannelse»? Se forøvrig mine argumenter ovenfor. --Toreau 9. mar 2005 kl.12:01 (UTC)

Fordi utdannelse og utdanning er likeverdige norske ord. Praksis er at førsteforfatters valg blir stående i slike tilfeller, da det å endre det fremstår som provokativt. Det samme gjelder "syd" og "sør" osv. At du ikke klarer å redigere fordi det står utdannelse er tøv. Selv klarer jeg fint å bruke kategorien utdanning, selv om jeg selv skriver utdannelse på min målform. Wolfram 9. mar 2005 kl.12:02 (UTC)

(PS: Utdannelse er Aftenpostens vedtatte rettskrivning. At bruken av det andre ordet også kan forekomme skyldes latsabber som ikke har lært seg avisens rettskrivning. Iblant forekommer "utdanning" også i titler som "utdanningsminister", uten av man husker å oversette det. Wolfram 9. mar 2005 kl.12:02 (UTC) )

Jeeez. Da gjør jeg det veldig enkelt. Sånn! --Toreau 9. mar 2005 kl.12:06 (UTC)

Helt greit at dere velger å beholde mine endringer. Vær imidlertid oppmerksom på at jeg ikke var ferdig med redigeringene, og at artikkelen nå fremstår ganske så feil i forhold til den opprinnelige. Jfr gjerne med den engelske utgaven. Slik oppførsel som du klarer å prestere her, er utrolig ødeleggende for motivasjonen. Jeg blir ikke sur, men enormt oppgitt når folk ikke er i stand til å argumentere for sine påstander. --Toreau 9. mar 2005 kl.12:32 (UTC)

Beklager at jeg er hårsår når det gjelder målform, men sånn er det. Folk blir også oppgitt over at deres målform oversettes til en annen på den måten. Hvilke argumenter savner du? Wolfram 9. mar 2005 kl.12:39 (UTC)

Jeg ser ikke helt hvor målform kommer inn i bildet i dette tilfellet. I så måte må «utdanning» være et bedre valg, ettersom det eksisterer både på bokmål og nynorsk. Argumentene mine har jeg behørig listet opp lenger opp i denne diskusjonen;

1. Flertallet bruker «utdanning» fremfor «utdannelse». Jfr. [3] og [4]. Tendensen hos Yahoo! viser det samme.
2. Institusjonelt benyttes «utdanning» fremfor «utdannelse», jfr. eksempelsvis kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, otdanningsdirektoratet (etabl. i 2004), utdanningsdirektør, utdanningsforbundet (etabl. 2001), utdanningsgruppenes hovedorganisasjon og utdannings- og forskningsdepartementet.
3. Vi har allerede kategorien Kategori:Utdanning. Å kalle hovedartikkelen til en kategori for noe annet er forvirrende. --Toreau 9. mar 2005 kl.14:27 (UTC)

Ad punkt 1. Google, Kvasier og andre søkemotorer er notorisk upålitelige når det gjelder hva som er korrekt kontra antall treff. Med mindre du avgrenser søket til sider som kan antas å være spesielt pålitelite risikerer du helt gale resultater. Slik ukritisk bruk av frekvenser burde du ikke bruke. --Peter J. Acklam 9. mar 2005 kl.14:46 (UTC)

Dette er langt fra ukritisk bruk. For ordens skyld kan man selvfølgelig innsnevre ytterligere, om man vil. Det virker ikke som om du har prøvd å gjøre det, så jeg skal hjelpe deg litt på vei. Et søk avgrenset til ...

• ... norge.no gir 347 treff på «utdanning», 0 (!) treff på «utdannelse».
• ... sprakrad.no gir 181 treff på «utdanning», 12 treff på «utdannelse».
• ... stortinget.no gir 5 610 treff på «utdanning», 405 treff på «utdannelse».

Slik kan jeg holde på i all evighet. Er dette også ukritisk? --Toreau 9. mar 2005 kl.14:59 (UTC)

Neida, når du begrenser det til offentlige etater blir det noe annet, men søkene du henviste til i utgangspunktet anser jeg som nokså verdiløse. –Peter J. Acklam 9. mar 2005 kl.15:11 (UTC)

Det kan jeg forsåvidt være enig i, men når det er snakk om 1,6 millioner treff i forhold til noen hundre tusen treff blant norske dokumenter, så må det bety noe. --Toreau 9. mar 2005 kl.15:15 (UTC)

Ad punkt 2. Det stemmer at det offentlige Norge bruker utdanning, ikke utdannelse, men utdannelse er fremdelese helt korrekt norsk. --Peter J. Acklam 9. mar 2005 kl.14:46 (UTC)

Mener du at «utdanning» ikke er helt korrekt norsk? Faktisk så er det vel «mer korrekt», ettersom det finnes for både bokmål og nynorsk, som nevnt. --Toreau 9. mar 2005 kl.14:59 (UTC)

Jeg har ikke sagt noe om at utdanning ikke er korrekt. Jeg bare påpekte at også utdannelse er korrekt. –Peter J. Acklam 9. mar 2005 kl.15:11 (UTC)

Ad punkt 3. Direkte forvirrende er det neppe, men det virker noe inkonsekvent å bruke utanning overalt bortsett fra som oppslagsord, hvor utdannelse brukes. --Peter J. Acklam 9. mar 2005 kl.14:46 (UTC)

Oppslagsordet er det vel vi selv som bestemmer? Jeg mener at artikkelen bør hete «utdanning», da det er mest naturlig og sammenfallende med «den gemene hop»s bruk av uttrykkene. I tillegg samsvarer det med allerede etablert praksis i Wikipedia (jfr. kategorien Kategori:Utdanning). Det er selvfølgelig ingenting i veien for å ha omdirigering fra ymse andre oppslagsord, f.eks. «utdannelse», til «utdanning». --Toreau 9. mar 2005 kl.14:59 (UTC)

Vi er egentlig enige, tror jeg. Hvis jeg forsto deg rett mente du det var forvirrende å bruke utdannelse som oppslagsord. Fullt så galt tror jeg ikke det er. Det er altså ikke forvirrende, men heller inkonsekvent, i mine øyne. Skjønner? :-) –Peter J. Acklam 9. mar 2005 kl.15:11 (UTC)

Meget mulig vi er enige. Jeg synes det er unaturlig at artikkelen ligger lagret under «Utdannelse», når «Utdanning» er mer korrekt i forhold til utbredelse, bruk og – ser det ut til – målform ettersom ordet finnes både på bokmål og på nynorsk. Jeg foreslår derfor at artikkelen flyttes til «Utdanning». --Toreau 9. mar 2005 kl.15:15 (UTC)

Nåværende språkpolitikk her er at den som oppretter en artikkel bestemmer hvilken språkform som skal brukes (utdannelse/utdanning, sydpolen/sørpolen osv.). Da er det irrelevant hvilket enkeltord som er mest populært. Det er pt. også lov å skrive på nynorsk, selv om nynorskord gir langt færre treff enn bok-/riksmålsord. Det er derfor uinteressant hvor mange treff utdanning gir. Poenget er at begge er like gyldige, og man bør ikke flytte artiklen, noe som kunne gi inntrykk av at man mener det andre ordet er mindre gyldig. Dessuten har vi nå fått høre av enkelte at slike frekvensundersøkelser er uten betydning. I Store Norske Leksikon brukes ordet utdannelse mye oftere enn ordet utdanning. Wolfram 9. mar 2005 kl.16:08 (UTC)

Jeg tror du misforstår meg. Det høres ut på deg som om du mener jeg prøver å vise at et ord et «bedre enn» et annet. Det er selvfølgelig ikke tilfellet. Jeg vil bare sørge for en uniform bruk av ord og uttrykk, slik at man slipper å blande sammen (noe som igjen kan føre til misforståelser).

Jeg mener at bruksfrekvensen av et ord ikke er irrelevant i slike sammenhenger, tvert om. En akseptert bruk av et ord er som regel en fin pekepinn på hvordan man bør forholde seg terminologisk. Dette gjelder spesielt i dette tilfellet, da bruken av «utdanning» er langt mer utbredt enn «utdannelse».

I tillegg kommer det rent praktiske. Om jeg skulle redigere denne artikkelen, noe jeg prøvde på, så vil jeg automatisk forholde meg til «utdanning». Å blande disse ordene i én og samme artikkel ser jeg på som meget uheldig. --Toreau 9. mar 2005 kl.16:24 (UTC)

På samme måte har jeg ikke forsøkt å flytte Kategori:Utdanning til Kategori:Utdannelse, fordi det var en annen person som opprettet kategorien med den språkformen. At kategorien er på den ene formen og hovedartiklen på den andre innebærer en likebehandling av to like gyldige ord, og er derfor på sin plass. Wolfram 9. mar 2005 kl.16:11 (UTC)

«Førstemann til mølla»-prinsippet bør ikke gjelde i slike tilfeller; her er det tross alt snakk om en kvalitetsheving (jfr. uniform bruk av et uttrykk), og ikke snakk om noen «overkjøring» av en annen person (deg i dette tilfellet). Om man ser på lenkene som fører til «utdannelse» vs «utdanning», så er det artikler som du har laget som er i et stort flertall. «Alle andre» bruker uttrykket «utdanning».

Slik jeg har oppfattet det, så er den eneste grunnen til «utdannelse» skal beholdes, at den første artikkelforfatteren brukte det som tittel. Det er lov å redigere hva som helst i Wikipedia, og så lenge «utdanning» ikke er feil, men heller «mer korrekt» enn «utdannelse», så ser jeg rett og slett ikke problemet med å flytte artikkelen til «utdanning».

Summa summarum: hva er egentlig problemet? --Toreau 9. mar 2005 kl.16:24 (UTC)

Summa summarum: Problemet er at alle har rett til å skrive på sin målform, og utdannelse er like korrekt som utdanning. Flyttingen er derfor svært uhøflig. Utdanning er ikke «'mer korrekt' enn 'utdannelse'». Hvem som helst kan redigere hva som helst her, men Wikipedia:Navnekonvensjoner (målform) oppfordrer til forsiktighet, og etablert praksis er man ikke endrer fra et like gyldig ord til et annet, bare fordi man foretrekker sistnevnte selv. Wolfram 9. mar 2005 kl.16:36 (UTC)

Som sagt – du misforstår. Her er det ikke snakk om hva jeg foretrekker. Det er snakk om hva «alle andre» foretrekker. Et enormt flertall i Norge benytter «utdanning» fremfor «utdannelse». På Wikipedia gjør vi også det, bortsett fra du og denne artikkelen. Det er irrelevant at det ene er like korrekt som det andre; jeg har ikke sagt noe annet. Hvorfor skal vi ikke føye oss etter flertallet? --Toreau 9. mar 2005 kl.16:42 (UTC)

Det har han alt svart på, jf. «Beklager at jeg er hårsår når det gjelder målform, men sånn er det.» Dette handler ikke om fornuft eller hva autoriteter mener eller hva flertallet mener. Dette handler om én manns følelser. Derfor blir det sånn. –Peter J. Acklam 10. mar 2005 kl.09:10 (UTC)

Javel. Sørg da iallfall for å fjerne mine redigeringer, da artikkelen er feil slik den er i dag. Jeg prøvde å fjerne redigeringene, men «fikk ikke lov». --Toreau 10. mar 2005 kl.10:48 (UTC)

Jeg kan ikke se noe som er direkte feil, men jeg ser at artikkelen veksler mellom utdanning og utdannelse og det er noe inkonsekvent. –Peter J. Acklam 10. mar 2005 kl.12:40 (UTC)

Sammenlign med den engelske, så ser du flere feil. --Toreau 10. mar 2005 kl.20:20 (UTC)

[rediger] Kategorier 2

Hei! Synes du det er nødvendig å opprette kategorier for temaer som det kun finnes én artikkel om? Eksempel Kategori:Nigerianske forfattere. Etter min mening kan man plassere slike artikler i en mer generell kategori, og evt. opprette mer spesialiserte underkategorier når det finnes flere artikler om samme tema. (Jeg har spurt deg om noe tilsvarende ovenfor, men du svarte ikke.) --Duffman 10. mar 2005 kl.11:49 (UTC)

Jeg driver for øyeblikket og kategoriserer alle under Kategori:Forfattere. Jeg ser ikke noe problem i at det ligger én artikkel i en kategori; erfaring tilsier at kategoriene fort fylles opp. Så har iallfall skjedd med flere av de andre kategoriene. Eksempelsvis er det ofte at en artikkel om en person kun er merket med kategorien «Forfatter», men ikke hvor personen kommer fra. --Toreau 10. mar 2005 kl.11:53 (UTC)

Jeg er usikker på om f.eks. Kategori:Nigerianske forfattere kommer til å fylles så fort opp. IMO skal kategorier brukes for å samle artikler om samme tema, og det er lite brukervennlig å ha kategorier med altfor snevre tema og altfor få artikler. Hvis det f.eks. finnes én artikkel om en nigeriansk forfatter, bør den heller kategoriseres som Nigerianere og Forfattere. --Duffman 10. mar 2005 kl.12:02 (UTC)

Hvor går grensen i antall artikler? Jeg gjør dette mest for en konsekvens; det er utrolig rotete når det er alt for mange artikler samlet innenfor én og samme kategori (og når man samtidig vet at det er enkelt å kategorisere den kategorien ytterligere for å få en bedre oversikt). Når det gjelder akkurat den kategorien det her er snakk om, så er det mulig du har rett. Men – det vil vise seg. --Toreau 10. mar 2005 kl.12:09 (UTC)

Det er ingen fastlagt grense, man får bruke skjønn. Men for si det på din måte: det er utrolig rotete når det er alt for mange kategorier som inneholder kun én eller et par artikler. Når man kategoriserer, bør man begynne med en veldig generell kategori, og når denne begynner å bli full, flytte noen artikler om samme tema videre til en litt mer spesifisert kategori, osv. osv. Og selv om norske forfattere har en egen kategori, behøver ikke nødvendigvis nigerianske forfattere også ha en egen kategori. De kan plasseres i kategoriene Forfattere og Nigerianere. --Duffman 10. mar 2005 kl.12:40 (UTC)

Hva er forskjellen? :) Jeg skjønner poenget ditt, og jeg skal «ta en runde» i kategoriene som jeg opprettet. I de hvor jeg finner «bare noen få», skal jeg flytte dem «ut» igjen. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at jeg vil bruke samme metode for flere andre kategorijobber i tiden fremover. Det er enklere for meg å ta for meg alle artiklene, flytte dem til egnede kategorier, og heller flytte tilbake igjen for de små kategoriene, hvis du skjønner hva jeg mener...? Hvis ikke er jeg nødt til å lage en «manuell oversikt» først. Enklere å la Wikipedia-programvaren gjøre den jobben. Ok? --Toreau 10. mar 2005 kl.20:11 (UTC)

Da tror jeg det skal være i orden...? --Toreau 10. mar 2005 kl.20:23 (UTC)

[rediger] Transkribering fra russisk

Har du sett diskusjonen om Julija Tsjepalova? Forslag om å endre til Julia! --Event 12. mar 2005 kl.10:17 (UTC)

[rediger] C#

Hei! Jeg oversatte den danske artikkelen om Anders Hejlsberg, arkitekten bak C#. Så at du er interessert i C#, så du har kanskje noe mer å tilføye? Harald Hansen 31. mar 2005 kl.14:48 (UTC)

Egentlig ikke. Jeg gikk gjennom artikkelen du hadde skrevet og rettet på noen småfeil her og der, mest forbundet med oversettingen. Bra jobb! --Toreau 31. mar 2005 kl.15:30 (UTC)

[rediger] Hyggelig gjensyn

Hei! Fint å se navnet ditt på «Siste endringer» igjen! Guaca 11. nov 2005 kl.10:56 (UTC)

Takk, takk. :) Jeg har vært veldig opptatt siden jeg flyttet til Oslo i april, men etter dagens litt uheldige pressedekning ser jeg at det kan være behov for noen observatører. Skal gjøre mitt beste for å være litt mer til stede i tiden fremover. – Toreau 11. nov 2005 kl.11:05 (UTC)

Fint å se deg igjen; jeg fjernet «inaktiv» på administratorlisten. Cnyborg 11. nov 2005 kl.12:19 (UTC)

[rediger] Liste over Frosta kommunes ordførere

Hei! Kom over denne siden. Har fjernet kommentaren din (satt den i <>), og lagt til "ufullstendig" i innledningen. Synes du ikke den ser litt mer ryddig ut nå? - Helga 5. jan 2006 kl.22:04 (UTC)

[rediger] Bilde:FpU logo.jpg

Hei, er du sikker på at PD-merkingen på Bilde:FpU logo.jpg er riktig? Det virker litt merkelig for meg. Hvis vi har tillatelse til å bruke logoen, er det vel mer sannsynlig at den faller under en av de betingete lisensene. – Andreas Grimne Hjortland, 17. jan 2006 kl.12:31 (UTC)

[rediger] brukerbilde

Hei. Brukerbildet ditt (Bilde:Toreau.jpg) mangler lisensmal. Hilsen Kjetil Ree 26. jan 2006 kl.23:51 (UTC)

[rediger] Store eller små bokstaver

Hei, ser at du var innom mosskorpioner og forandret fra små forbokstaver til Store forbokstaver i norske navn på dyregruppen. Her er det litt ulik praksis, fordi jeg hadde den vane selv å skrive med Store forbokstaver, mens en administrator (Hanno) fulgte bak meg og rettet opp til små bokstaver. Derfor skriver jeg nå konsekvent norske navn på dyr/dyregrupper med små bokstaver. Jeg, er ikke noe norsk geni, men tror det er rett med liten bokstav. OBS, latinske navn skal være med store forbokstaver, på grupper - og med kursiv tekst for slekt/arts navn. --Halvard 21. feb 2006 kl.19:03 (UTC)

Tja. Jeg rettet f.eks. opp «norge» til «Norge», og «jorden» til «Jorden». Når det gjelder de andre tingene, så ser jeg ikke helt hvorfor de skal ha små bokstaver? Ingen av navnene er midt ute i en setning, og selv om de står alene mener jeg det er riktig å alltid begynne med stor bokstav. – Toreau 22. feb 2006 kl.09:02 (UTC)

[rediger] Om endringer i vrangforestillinger

Hei, og takk for hjelpen med å redigere artikkelen jeg skrev om vrangforestillinger. Jeg tilbakestilte enkelte av endringene dine jeg ikke var enig i, som linkene til Jesus, kontekst og Mossad, da disse ikke har noen direkte relevans til srtikkelens innhold. Jeg synes for mange linker til ord som er irrelevante for tekstens innhold gjør artiklene mindre lesbare. Jeg byttet også kategorien psykologi med psykiatri og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, som er mer korrekt i dette tilfellet. Lillelege 1. mar 2006 kl.19:53 (UTC)

[rediger] Platelager

Håper jeg ikke lagde for mye kaos i redigeringene dine. Fjernet noen faktafeil i artikkelen og noe tekst som jeg syntes bar litt for mye preg av utdaterte opplysninger om merkevarer. — Jeblad 4. mar 2006 kl.13:28 (UTC)

Slettes ikke noe problem. Jeg var bare såvidt innom og flyttet litt på ting. Får vel sette meg ned en dag og ta for meg den artikkelen skikkelig, for det er mye der som må fjernes, redigeres, omstruktureres osv. – Toreau 4. mar 2006 kl.13:42 (UTC)

[rediger] Blokkering av bruker

Hei, kan du blokkere brukeren 193.215.136.97? Han har til nå slettet artikkelen om Åge Alexandersen og New York. Knut Aril 4.mar 2006 kl. 15:09 (UTC)

Done! – Toreau 4. mar 2006 kl.14:15 (UTC)

[rediger] 5. mars

Noen spesiell grunn til at du fjernet linken til Vassdalulykka? ZorroIII 5. mar 2006 kl.13:16 (UTC)

Ingen spesiell grunn, bare en ørliten tabbe av meg. :) Toreau 5. mar 2006 kl.13:23 (UTC)

Nå ble det bra! ZorroIII 5. mar 2006 kl.13:29 (UTC)

[rediger] Thomas Vestre

«Gjeldende praksis er å la sider det kan være tvil om stå minst en uke på denne siden før det foretas noe.» Det var en som var imot sletting. — Jeblad 5. mar 2006 kl.14:09 (UTC)

Ok, men denne anså jeg som totalt vanity. Gjenopprett artikkelen, om ønskelig. Toreau 5. mar 2006 kl.14:11 (UTC)

[rediger] Spyware

Hei, og takk for innspill på Spyware-artikkelen. Jeg har prøvd å svare så godt som mulig på det du har kommentert på diskusjonssiden og endret artikkelen der jeg mener det passer. Hvis vi fremdeles er uenig på områder som er prinsippielle for artikkelen er det fint om vi kan ta det på diskusjonssiden til artikkelen. (Obs at NORSIS er et uavhengig statlig norsk selskap) /Vennlig hilsen --Tor Stein 7. mar 2006 kl.09:56 (UTC)

[rediger] opprydning av Tribhuvan

Kjære Thoreau

du har lagt inn en klædd med oppfordring til opprydning av artikkelen om kong Tribhuvan Bir Bikram Shah av Nepal.

I prinsippet syns jeg alltid oppfordringer til å forbedre er nyttige.

Problemet mitt her er at jeg er usikker på hva du er utilfreds med. Kunne du ta bryderiet med å skrive noen antydninger på debattsida til Tribhuvan?

Med bestehexer Tøgrim. 2006-03-25

[rediger] Engelske metal-uttrykk

Engelske metaluttrykk brukes om sjangerene. Det var ikke engang jeg som har skrevet goth metal der, jeg endret goth til gothic. Når det gjelder brutal, extreme, aggressive, melodic, symphonic osv kan jeg være delvis enig. Men det har seg faktisk sånn at det er engelske navn på musikksjangerene og at det ikke finnes norske versjoner.

Skal man liksom begynne å skrive denge metall istedenfor thrash metal, kraft metall istedenfor power metal, døds metall istedenfor death metal og farts metall istedenfor speed metal? Dette er helt idiotisk, man kan ikke oversette 2 av 10 sjangere bare fordi du synes at gotisk metal høres bedre ut enn gothic metal. GoogleMe 5. apr 2006 kl.10:20 (UTC)

Du misforstår meg. Det er mange metal-navn som er aksepterte i norsk språk, eksempelsvis heavy metal (tungmetall). Det er imidlertid en rekke ikke aksepterte (iallfall ikke enda). Et av dem er goth(ic) metal, som jeg mener bør oversettes til gotisk metal. Det samme med symfonisk metal og melodisk metal. Toreau 5. apr 2006 kl.11:02 (UTC)