Spartakusforbundet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spartakusforbundet (tysk Spartakusbund) var en sosialistisk organisasjon i Tyskland under første verdenskrig. Den er mest kjent for spartakistopprøret i Berlin i 1919.
Organisasjonen oppstod som Gruppe Internationale i 1915, og omfattet bl.a. Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht og Clara Zetkin.
I artikler kalt «Spartakusbrevene» ble krigen og den sosialdemokratiske partiledelsens tilslutning til krigføringen kritisert. Derfor ble Gruppe Internationale kjent som Spartakusgruppen og kalte seg senere Spartakusforbundet.
Flere av de ledende medlemmene i organisasjonen ble etterhvert arrestert i perioder, og organisasjonens virksomhet forhindret av myndighetene.
Da USPD (det uavhengige sosialdemokratiske partiet) ble dannet i 1917, sluttet spartakistane seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs.
Etter at den tyske novemberrevolusjonen i 1918 hadde brutt ut, gikk Spartakusforbundet inn for en «rådsrepublikk» bygget på arbeiderråd og soldatråd. Dette lignet tilsynelatende på bolsjevikenes program i Russland, men den ideologiske lederen i Spartakusforbundet, Rosa Luxemburg, stod i virkeligheten for en annen og mer demokratisk sosialisme enn Vladimir Lenin gjorde. Bl.a. slo hun i Hva vil Spartakusforbundet? fast at de bare ville overta regjeringsmakten om det var den klare og utvetydige viljen til flertallet av befolkningen.
Den 30. desember 1918 ble Det tyske kommunistpartiet (KPD) dannet, selv om Rosa Luxemburg hadde frarådet det. I januar 1919 kom det til oppstand i Berlin, med kommunister i spissen. Rosa Luxemburg var uenig i oppstanden, men ble likevel arrestert og henrettet. Det samme ble de to andre fremste lederne i KPD, Karl Liebknecht og Leo Jogiches. Men i flere år fremover var arven etter Spartakusforbundet og Rosa Luxemburg en viktig faktor på den ytterliggående tyske venstresiden, delvis innenfor KPD før dette partiet ble helt dominert av stalinister, og delvis utenfor.
