Snø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snø (eller sne) er gjennomsiktige iskrystaller som er formet rundt små partikler i atmosfæren. Når temperaturen er under frysepunktet blir regndråper omdannet til snøkrystaller i de høyere luftlagene, og de vil fortsette å være snøkrystaller helt til de kommer til en høyde der temperaturen er over frysepunktet. Delte, smeltede krystaller binder seg sammen til snøflak, som kan bli opptil 7–10 cm i diameter. Snøkrystaller består som regel av 6-taggete stjerner, men i mer polare områder hvor luftens fuktighet er liten, opptrer snøkrystaller som isnåler.
Det er det store antallet av reflekterende overflater på krystallene som får snøen til å se hvit ut.
Når tørr, nyfallen snø legger seg på bakken inneholder den omkring 90 prosent luft. Dette betyr at 1 cm tørr nysnø tilsvarer 1 mm nedbør som regn. Varme eller vind medvirker til at nysnø raskt pakker seg sammen til langt større tetthet.
Innhold |
[rediger] Fin snø
Fin snø er en snøtype som kommer når temperaturen ligger et godt stykke under frysepunktet. Denne snøen er luftig og «tørr», og er dermed vanskelig å forme.
[rediger] Sludd
Sludd er snø som er «blandet» med regn i lufta. Denne formen for snø kommer som oftest når temperaturen ligger litt over 0 °C. Sludd legger seg ikke på bakken med mindre bakken er kald, f.eks hvis det er snø på bakken fra før.
I noen dialekter omtales denne form for snø som sklette.
[rediger] Skare
Skare er hard snø på grensen til is som ligger som et ytre lag oppå et snølag. Skare dannes gjerne når det har regnet på snøen først og dette senere har frosset, eller ved kuldegrader etter en mildværsperiode.
Skare kan virke friksjonsdempende, slik at det er mulig å bevege seg lengre strekninger i større tempo enn på annet snødekke.
[rediger] Slaps
Slaps er vannholdig snø. Utseendemessig kan den bli nesten gjenomsiktig. Slaps forekommer som oftest ved regn og høye temperaturer.
Slaps skiller seg fra våt snø utseendemessig ved at våt snø ser hvit ut.
[rediger] Kunstig laget snø
Skisentre bruker i dag snøkanoner for å fylle opp løypetraseene med nok snø når naturlig snøfall har vert for lite.
