Slaget om Ystad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Slaget om Ystad som så det første militære sammenstøt på skånsk grunn under Den Skånske Krig om kontrollen over Ystad der minst 3 500 soldater og sjømenn slåss et hardt slag hvor danskene vant til slutt. Karl XI ved nyheten om landstigningen mot Ystad besluttet seg for å drar dit med sitt følge men mindre enn et døgn senere oppdager han hensikten bak manøvreringen, at den var en strategisk avledning fra landstigningen over Øresund.

[rediger] Bakgrunnen

Etter Slaget ved Bornholm 1676 og Slaget ved Öland hvor svenskenes overlegne styrke til sjøs var sløst bort av dårlig sjømannskap og lite dyktighet hos offiserer behersket nå Tromp sammen med Niels Juel Østersjøen. Det var dermed bare et tidsspørsmål om når den ventede danske invasjonen av Skåne vil finne sted. Problemet for svenskene var at det finnes flere utmerkede steder for en hær å kunne kom på land fra sjøen så danskene vil holde dem i villrede om hvor landstigningen skulle skjer.

Allerede i mai var Gotland underlagt dansk kontroll slik at faren for et angrep fra øst blir mulig så en kunne ikke bare går ut fra at en overgang i Øresund vil være eneste alternativ over til Skåne. Ved den 27. juni 1676 hadde Christian V overvært de siste forberedelser for invasjonsstyrkene og i samråd med admiralene hadde en flåtestyrke blitt sendt mot sørkysten.

[rediger] Angrepet

Angrepsplanen var utklekket under et møte utenfor Stevns den 20. juni der Tromp, admiralene og kongen med hans utsendinger blir enig om å angriper Ystad i en avledningsmanøvrering. Tre dager senere var flåten kommet til farvannet mellom Trelleborg og Ystad. Timingen av angrepet måtte går riktig så man vente helt til det var to dager før invasjonsdagen med å går opp mot havnebyen Ystad.

8 fregatter og to bombarderfartøyer med morter om bord seilt opp mot byen som så blir lagt under et voldsomt beskytning etter Tromp hadde fått lært at garnisonen på hundre soldater ville ikke oppgir deres skansen. Deretter kom skipene helt fram til bare et muskettskudd fra murene på skansen som så blir rasert under bombardement av over hundre kanoner som var svært ødeleggende. Bombardementet fortsetter utover resten av dagen.

Den neste dagen, den 28. juni, kom de danske tropper på tilsammen 2 000 mann på et hundretall småbåter på land fra flåten og fra strendene nærmer disse seg byen sammen med skansen som hadde blitt ganske redustert i forveien. Hva de ikke ante var at Karl XI hadde beordret sine styrker til Malmö og kunne frigjør åtte kompanier av Livregimentet under to generaler for å hjelper garnisonen i Ystad.

Erobringen av byen gikk meget raskt siden garnisonen kunne ikke håpet å holde ut i deres sterke skadede forsvarsverker og måtte snart rømte byen under forfølgelse av danskene som begynner å plyndrer. Svenskene som kom ut til omgivenhetene, fant Fersen og Wittenberg i spissen for en sterk styrke på mellom 1 000 og 1 500 mann.

[rediger] Slaget

De danske befalshavende blir raskt varslet om faren som var på vei og fikk hastig organisert et forsvar i utkantene av byen hvor de kunne holde stand og får hjelp fra fregattene. De to generaler tappert gikk til angrep mot en overlegen ildkraft og fikk slått seg inn i byen hvor det kom til hissige kamp på gatene og mellom husene på utkantene. De svenske kavaleristene kunne ikke slåss under slike omstendigheter og måtte retretter ut av byen. Over 120 drepte og sårede var etterlatte etter de kortvarige kampene.

[rediger] Etterspillet

Karl XI først hadde besluttet seg for å står ved Malmö tross nyheten om angrepet på Ystad, men da han fikk lært om nederlaget blir han oppildnet og vil umiddelbar hevnet det ved å kaster seg mot Ystad. De andre offiserer fikk ham fra det for en stund av frykt for at danskene kunne gå i land på deres rygg. Da en trompeter som var i Wittenbergs tjeneste som hadde kommet seg i hemmelighet til Sjælland kom til og forteller om den store armadaen av småfartøyer i Øresund, fikk det Karl XI fra å går mot Ystad.

Den neste dag, den 29. juni, var Karl XI på vei fra Lund til Getinge bro da han fikk meldning om at danskene hadde gått på land ved Råå elven under den erfarne hertugen av Plön som feltherre for Christian V og med 14 006 soldater utenom offiserer på over 500 småfartøyer.

Landstigningsoperasjonen regnes som en av Danmarks største i historien og var langtfra enkelt da man var nødt til å samler alle skip som var for hånd uansett, dessuten var det usedvanlig godt organisert i sin tid. Seks krigsskip i hver sin eskadre eskortere transportsflåten på flankene. Skutene eller vanlige fraktfartøyer blir benyttet for infanteriet som først blir seilt over Øresund og når landstigningen skjer, vil hver av de 21 rytter- og infanteri regimenter med 18 båter blir rodde mot strendene. Forrest lå fem båter med feltskyts eventuelt for kamp dersom et angrep på en hær midt i landstigning alltid var regnet som farefullt. Bakerst kom det opp et par pram med ammunisjon som fulgt etter flotiljen på 18 båter øremerket hver regiment.

Når man vadet i det langgrunne vannet mot strendene var det ingen svensker å ser så de danske infanteristene i midten og kavaleristene på fløyene kunne fort stilt seg opp i slagorden om det skulle kom et angrep, så snart de var på landsiden.

Det var da en eiendommelige og noe myteomspunnende episode hendt, for en bondekvinne var det første som møtte danskene som fikk hørt at Karl XI var dratt til Ystad. Etter en andre versjon var det en eldre kvinne som møtte dem og mens den danske kongen danser i sanden av glede kom hun med et illevarslende utsagn: «Kongen av Danmark kommer til Skåne på en torsdag og en kvinne går ham først i møte. Ikke tror jeg, han får Skåne denne gang!»

[rediger] Kilder

Claes-Göran Isacson, Skånska kriget 1675-1679 2000 ISBN 9188930874

Jørgen H. Barfod, Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde 1997 ISBN 8700302260

Hans Christian Bjerg og Ole L. Frantzen, Danmark i Krig 2005 ISBN 8756772696