Sitatrett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sitatretten er et unntak i Åndsverkloven som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Sammenhengen sitatet settes inn i kalles det siterende verket, og dette verket må ha selvstendig verkshøyde for at sitatet skal være lovlig.
For at en person skal kunne påberope seg sitatrett, må tre vilkår alle være oppfylt: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» (Åndsverkslovens § 22)
Det er opp til domstolene gjennom rettspraksis å definere hva som til enhver tid ligger i uttykkene «god skikk» og «...formålet betinger».
Sampling av musikk er også en type sitat.
Gjengivelse av et helt verk kvalifiserer ikke som sitat. Det er blant annet derfor at sitat av fotografi er problematisk; det praktiske er ofte å bruke hele verket (altså hele fotografiet), og dermed er det ikke lenger et lovlig sitat. Utsnitt av fotografi kan være et lovlig sitat, det avhenger av om de øvrige vilkårene er oppfylt. Det er også utenfor grensene for sitatretten å gjengi flere sider fra et annet verk.
Innhold |
[rediger] Avgrensning av «God skikk»
Hva som er «god skikk» må vurderes konkret for de forskjellige verkstyper, og innen de forskjellige bruksområder. Det er uansett et krav at rettighetshaver navngis og kilden angis og at sitatet er korrekt. Som hovedregel må sitatet inngå i en egenprodusert sammenheng, altså være inkorporert i et selvstendig siterende verk. Det er ikke enkelt å angi hvor stor del av et verk man kan sitere. Henvisningen til god skikk innebærer at man dels må se hen til praksis innenfor området. Formålet med sitatet setter også grenser. I kravet om god skikk ligger blant aannet at sitatretten aldri må utøves i økonomisk konkurranse med opphavspersonen.
[rediger] Avgrensning av «i den utstrekning formålet betinger»
Å tilegne seg fruktene av andres arbeid er ikke god skikk. Formålet må være lojalt.
[rediger] Hensikt med bestemmelsen
Sitatretten har sin lovbakgrunn i almenhetens behov og hensynet til en fri samfunnsdebatt, og sitatretten er ansett som en selvstendig og helt selvfølgelig rettighet. Dette innebærer at man ved fortolkningen av §22 må stille seg nøytral i interessekonflikten mellom opphavsmannen og den siterende part. I faglige diskusjoner er utgangspunktet at man enten vil tiltre en annens standpunkt, eller argumentere mot dette. I en slik sammenheng er det naturlig å gjengi den annens synspunkt, før dette imøtegås. Det ville være merkelig om man her ikke kunne gjengi ordrett det en opponent har sagt.
[rediger] Viktige dommer om sitatretten
[rediger] Referanser
- Wagle, Anders Mediaas og Ødegaard, Magnus jr.: «Avsnitt 12.6.7» I: Opphavsrett i en digital verden Oslo, Cappelen akademisk forlag. (1997) ISBN 82-456-0133-0
- Aakre, Haakon: Retten til å sitere fra åndsverk Fagbokforlaget. (2002) – Juridisk drøfting av sitatrettparagrafen.. Tar ikke opp sitering av bilder, lyd eller andre typer verk enn tekst.
- Utredning fra utvalg oppnevnt av DnF, HIFO og NFF (17. februar 2006) «God skikk - Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger» – Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening [(pdf 305 sider) Oppsummering av «Alnæs-debatten», med gjennomgang av praksis, lovverk og etiske retningslinjer for sitering i fagliteratur].
[rediger] Se også
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
