Sigbjørn Obstfelder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigbjørn Obstfelder (født 21. november 1866 i Stavanger, død 29. juli 1900 i København) var en norsk forfatter.
Innhold |
[rediger] Biografi
Han utdannet seg til ingeniør og bodde i USA mellom 1890 og 1891. Han var glad i å reise fra sted til sted. Han var en grublende, fjern og rastløs sjel.
Bodde også på Studenterhjemmet i Oslo.
Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og han ble gravlagt samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.
[rediger] Diktning
Da han kom hjem til Norge etter sitt opphold i USA gav han ut samlingen Digte i 1893. Den vakte oppsikt og gav ham siden plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet ”Jeg ser”, er preget av fremmedfølelse og angst, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, pga Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.
Med Digte førte Obstfelder norsk lyrikk inn på nye veier - ikke minst formelt. Versene sto ikke ordna i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjoner, assonanser og onomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.
Selv om mange dikt kan være prega av ensomhet og liten tro på menneskelig fellesskap i det moderne, rastløse samfunnet, er Obstfelder ingen tilbakeskuende fortidsdyrker. Gjennom sin utdannelse var han fortrolig med ny teknikk, og han var ingen fiende av materielle framsteg.
Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Derimot inspirerte han flere forfattere med sine symbolistiske billedvalg og sin melodiøse stil.
Obstfelder skrev også innen andre genrer. Kjærlighetfortellinger i ”To novelletter” fra 1895, romanen ”Korset” fra 1896, skuespillene ”De røde draaber” fra 1897 og ”Esther” fra 1899 og ”Om vaaren” fra 1902.
Han skrev dessuten et dypt personlig verk, ”En prests dagbog”, som ble utgitt kort etter hans død. Den uferdige boka regnes som hans hovedverk ved siden av Digte. Den preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang.
[rediger] Verker
- Digte, 1893
- To novelletter, 1895
- Korset (roman), 1896
- De røde dråber (skuespill), 1897
- En præsts dagbog (roman), posth. 1900
- Efterladte arbeider, 1903
- Samlede skrifter I-III, 1950 inneholder mye tidl. utrykt materiale
[rediger] Bibliografi
- Trygve Greiff: Sigbjørn Obstfelder, 1945
- Johan Faltin Bjørnsen: S.O., mennesket, poeten og grubleren, 1959
- Arne Hannevik: Obstfelder og mystikken, 1960
