Serotonin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serotonin, 5-hydroxytryptamin, er en signalsubstans som syntetiseres i kroppen fra det essensielle aminosyran tryptofan gjennom enzymatiske reaksjoner. Serotonin utnyttes i flere ulike distinkte system i menneskekroppen, blant annet er serotonin både vanlig og viktig for hjernen, tarmsystemet og man har også hentydninger av den i blodsirkulasjonen hvor den blant annet har evnen til aggressivt trombocyter ved leging av sår. I sentralnervesystemet forkommer serotonin framforalt i en rad basale strukturer i hjernebryggen (pons) som er lokalisert til den forlengede margen (medulla oblongata). Serotonin tilhører gruppen monoaminer, sammen med dopamin, noradrenalin og adrenalin. Monoaminer er en gruppe signalsubstanser som dannes ved lignende metabola syntesveger, gjennom en særskilt dekarboxyleringsreaksjon.
Serotonin har fått stor oppmerksomhet takket være teorien om monoamin som postulerer at mange typer av psykiatriske tilfeller har sin bakgrunn i en forstyrrelse i balansen av signalsubstanser. Blant annet klinisk depresjon anses å være grunnet i en minskning av serotonin, foruten også noradrenalin. Mange typer legemidler eksisterer i dag som på kunstig vis hever nivåene av serotonin i hjernen og i mange tilfeller bedrer eller kurerer det depresjonen. At depresjon skal kunne bero på en ubalanse i serotoninsystemet er dog en kraftig forenkling, se artikkelen om depresjoner for teorier om dets patogenes.
[rediger] Se også
- Acetylkolin
- Dopamin
- Endorfiner
