Sekstant
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sekstant er et vinkelmålingsinstrument til å måle vinkelen mellem solen (stjernerne) og horisonten, solhøyden, for å bestemme breddegraden. I kombinasjon med en nøyaktig klokke kan man også bestemme lengdegraden. Da er det jordens rotatsjon en gang pr døgn om sin egen akse man bygger på.
Instrumentet anvendes, blant annet, av navigatører innenfor sjø- og luftfart til stedsbestemmelse. Men med dagens satellittnavigasjonssystemer, som GPS og andre, blir sekstanten stadig mindre brukt. De fleste langturseilere vil nok allikevel ha den ombord som en "back up".
Sekstanten, som menes tatt i bruk i 1767, er en videreutvikling av oktanten, som antas å være oppfunnet av engelskmannen John Hadley i 1731.
Omtrent samtidig kom amerikaneren Thomas Godfrey med en tilsvarende oppfinnelse.
Instrumentet er innrettet slik at det kan holdes i hånden uten stativ, noe som er nødvendig både ombord i skip og i luffartøyer.
Sekstanten består av en ramme på 60 grader (en sjettedel av en sirkelskive), og er forsynt med en gradinndelt skala), (nonius), samt en bevegelig radial arm, (alhidaden) med et speil og ved limbus en rute med avlesningsmerke. Nyere sekstanter har finavlesningen ved hjelp av mikrometerskrue istedenfor nonius. Denne er gradert direkte i vinkelminutter og man bruker da ofte betegnelsen "Trommelsekstant". Dessuten er det på rammen montert et fast speil, optisk tilbehør og farvede glass til å beskytte mot sollyset.
