Sarabråten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sarabråten er en rasteplass ved Nøklevann i Østmarka i Oslo, men var lenge kjent som det første utfartsområde for byen. Fra omtrent 1300 har det vært husmannsplass under Rustad Gård, lenge kjent som Jørgensrud. I 1663 gikk det over i privat eie, etter å ha vært eid av kongen som krongods.
Konsul Thomas Johannes Heftye kjøpte i 1856 stedet av grosserer Chr. Schou, for å bygge det om til landsted. Det første hus var en østerdalsk sperrestue, noe som illustrerer eierens (og tidens) interesse for det folkelige. Husmannsstua hadde kokemuligheter, og på Nøklevann kunne Heftyes gjester forlyste seg med den hånddrevne hjulbåten «Sara», samt robåtene «Marie» og «Dragen». Stedet hadde mange kongelige og andre prominente gjester, men ble snart et av nasjonens tidlige områder for friluftsliv, idet Heftye oppfordret almuen i Kristiania til å benytte det til skigåing og etablerte veier og skiløyper der.
Den norske Turistforening ble stiftet på Sarabråten i 1868, med Ths. Heftye som første formann.
Hans sønn Thomas Thomassen Heftye overtok i 1886, gjorde stedet om til helårsbolig (fram til 1905), og oppførte i 1897 en villa i dragestil på eiendommen. Aker kommune regulerte Nøklevann til drikkevannskilde og kjøper vannet og omliggende områder i 1897, og resten av gården i 1911. Husene ble så revet i 1917, hvis tufter fremdeles kan sees av turgåere i området. Dragevillaen ble delvis gjenvunnet i Østmarksetra. Kuskeboligen fikk stå, men avgikk ved påtent brann i 1971. Som drikkevann ble Nøklevann terminert i 1983 og ble da igjen tilgjengelig for allmennheten.
[rediger] Speiderstøtten (Donsbautaen) på Sarabråten
Ovenfor Sarabråten på stien over mot Hauktjern (stien som kalles Prinsen av Portugals vei) står det en speiderlilje uthugget i stein.
Liljen ble reist i 1961 på 50 årsdagen for starten av speiderbevegelsen i Norge. Det var på dette stedet at Christian Dons i 1911 startet den første speidergruppen 1. Christiania. Støtten kalles derfor også ofte Donsbautaen. Gruppen var starten til det som senere skulle bli Norges speiderguttforbund - som senere gikk inn i Norges speiderforbund.
Sokkelen til bautaen består av en stein fra hver speidergruppe som var aktiv i 1961.
