Romersk religion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Romersk religion var en polyteistisk religion som i meget stor grad arvet sitt mytologiske innhold fra den greske kulturen. Man kan på mange måter si at formålet med den romerske religiøse praksisen var å opprettholde det gode forholdet mellom gudene og romerne, Pax Deorum , det eksisterte en gjenside «avtale» mellom folket og gudene. Denne ordningen blir kalt for do ut des som betyr «jeg gir for at du skal gi», vi snakker med andre ord om et resiprokt forhold. «Avtalen» det her er snakk om er Sacrificium, eller offer, hvor man gjør noe til gudenes eie for å få noe tilbake fra guden, og ved å ofre opprettholdt man forpliktelsene i henhold til Ius Divinum. Det som ofte ble ofret var dyr, men gjerne også kaker, korn og små statuetter som votivoffer. Hver gud hadde sine preferanser, de hadde gjerne sine yndlingsdyr, som for eksempel gudinnen Ceres, som helst foretrakk sauen.

Romersk religion var svært funksjonell og pragmatisk, fikk man ikke svar fra den første guden man ofret til, ja, da var det ingenting i veien for å ofre til en annen. Det fantes guder til absolutt alle formål og for absolutt alle funksjoner en kan forestille seg. Gudene ble tilbedt under en rekke forskjellige kultiske epiteter, og som en liten kuriositet kan det være verdt å nevne at de til og med hadde kloakkgud, eller rettere sagt gudinne, Venus Cloacina, som var Cloaca Maxima sin skytsgud.

Det er viktig å ikke glemme at romersk religion gjennomsyret alle aspekter i det romerske samfunnsliv, alt fra bondens daglige rutiner til generalens strategiske avgjørelser i krig og til viktige politiske vedtak. Det er flere viktige elementer i romersk religion som spilte en like stor rolle i hverdagen til det romerske folk som teknologi spiller for oss som lever i dag. Disse elementene er par excellence offer og jærtegn.

Offerhandling kunne finne sted i alle mulige sammenhenger, man kunne ofre for god avling, eller for å innvie en gård som Cato den eldre anbefaler i De Agricultura, her i form av et Suovetaurilia. I anledning av dyreoffer spilte Haruspicium en viktig rolle. Haruspicium ble utført av en Haruspex, og var et divinatorisk rituale hvor man undersøkte offerdyrets innvoller for å få vite gudenes vilje. Haruspicene var omreisende etruskiske sannsigere, som gjerne ble leid inn for anledningen, og keiserne ville helst ikke være foruten en Haruspex i sin nære krets

En annen form for divinasjon var auspicium, som offisielt kun var beregnet på høyerestående embetsmenn og militære offiserer. Auspicium kan kanskje idiomatisk oversettes med «å ta jærtegnene», men betyr bokstavelig «å se etter fugler». På kapitol var det en åpen plass, auguraculum, hvor embetsmenn «tok jærtegnene» som oftest bestod i å studere fuglenes flukt, men det var også vanlig å observere lyn. Det var en augur som tolket «jærtegnene» som embetsmannen observerte, og gudenes vilje var da det som ble tolket. Tegnene kunne være enten gode eller dårlige.

[rediger] De mest sentrale romerske guder og deres greske ekvivalenter