Ragna Nielsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann, 1845, død 1924) var en norsk lærer og kvinnesaksforkjemper. Hun var datter av Vilhelmine Ullmann og Jørgen Ullmann, samt søster av skolemannen Viggo Ullmann. Fru Nielsen begynte sitt virke som lærer allerede som femtenåring, samt foresto etablering og drift av den første norske fellesskole, Fru Ragna Nielsens skole (1885-1927). Hun dannet også Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening (1890) og Hjemmenes Vel (1900). Ragna var med i stiftingen av Norsk Kvindesagsforening (1884), der hun også var formann (1886-1888 og 1889-1895. Hennes hovedinteresse var stemmerett, så hun var da også med i Kvindestemmeretsforeningen som styremedlem (1903-1913), men faktisk imot dannelsen av den mer liberale Landskvindestemmeretsforeningen. I 1906 ble hun, som en av seks første kvinner noensinne, valgt inn i bystyret i Kristiania. Fra rundt 1910 var hun også aktivt med i Riksmålsforeningen. Av hennes utgivelser kan nevnes hyppig skriving i tidsskriftet Nylænde, samt bøkene Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede (1904), Fra de smaa følelsers tid. Billeder af en norsk bygd (1907)
I 1955 fikk hun gaten Ragna Nielsens vei i Oslo oppkalt etter seg.
