Røldal stavkirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Røldal stavkirke | ||
Odda kommune, i Hordaland (1. august 2005) Roarjo | ||
Generelt | ||
Byggeår: | ca 1250 | |
Endringer: | 1844: Ombygging, gjort høyere, skipet utvidet mot vest 1917:Restaurert, Jens Z. Kielland |
|
Kirkegård: | Rundt kirken | |
Arkitektur | ||
Periode: | Middelalderen | |
Arkitekt: | Ukjent | |
Teknikk: | Stav | |
Materiale: | Tre | |
Tårn: | Over skipet | |
Portal: | Enkel treportal i vest, deler av sørportalen er bevart | |
Kor: | Smalere enn skipet, rett avsluttet | |
Skip: | Enskipet | |
Kirkerommet | ||
Prekestol: | 1627, Gottfried Hendtzschel, Schlesien | |
Døpefont: | Kleberstein, dåpsfat i messing fra middelalderen | |
Alter: | Altertavle, 1629, Gottfried Hendtzschel, Schlesien med motivene Jesus blir gravlagt, oppstandelsen. Den har skriftfelt på sidene med sitater fra Bibelen, en såkalt katekismetavle | |
Diverse: | Treskulpturer fra 1200-1250, i Bergen museum, Krusifiks fra 12-1300-tallet | |
Røldal stavkirke på Commons |
Røldal stavkirke er en stavkirke i bygda Røldal i Hardanger, og er bygd på 1200-tallet. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1462. Kirken er fortsatt i vanlig bruk.
Innhold |
[rediger] Bygningshistorie
Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på kor og skip. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges. Da kom deler av kirkens bygningshistorie for dagen. En oppdaget at denne kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene.[1] Dette er en type kirke som generelt er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det også vært en svalgang.
En gang på 1600-tallet fikk skipet himling og kirken fikk nytt inventar. Den ble også bemalt.
Under ombyggingen i 1844 ble skipet utvidet mot vest og gjort høyere med en ny himling. Veggene ble også kledd med bord både ute og inne.
I tidsrommet 1915-1918 gjennomgikk kirken en omfattende ombygging og restaurering. Bordkledningen fra 1800-tallet ble fjernet og renessanseinteriøret restaurert. Det ble også bygget en ny svalgang rundt kirken for å beskytte veggbordene.
[rediger] Fra middelalderen
Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.
Kirken har et krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Døpefonten er av kleberstein og datert 1200-1300-tallet.
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet alterfrontal og treskulpturer av Olav den hellige fra ca 1250, av Jomfru Maria med barnet fra ca 1250, og Erkeengelen Mikael datert ca 1200.
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger ganske velstående i middelalderen. På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier.
[rediger] Krusifikset
Kirken er best kjent for sitt krusifiks, som ifølge legenden får svettedråper i pannen hver midtsommernatt. Pilegrimene kunne tørke av dråpene med et linklede, og man trodde at denne væsken kunne ha helbredende virkning. Om noen er blitt helbredet er uvisst. Det ble holdt messe hver St. Hans like til 1835, da praksisen ble forbudt av biskopen. I nyere tid har det vært regelmessige katolske valfarter til kirken, i forståelse med den lutherske menigheten som bruker kirken til daglig.
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, Stavkirker, Oslo 1993 ISBN 82-504-2072-1
- Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981 ISBN 82-09-01890-6
- Hauglid, Roar, Norske Stavkirker, Oslo 1973
- Jensenius, Jørgen H.; Viking, vol. LXI, 1998: s.131-145