Oświęcim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oświęcim (utt. /åsj-vjæng-tsjim/, tysk navn: Auschwitz, tsjekkisk Osvětim) er en by 50 km. vest for Kraków i det sørlige Polen, som ligger ved elven Sola. Den har (per 2003) 42.000 innbyggere.
Byen er kjent siden 1179 og fikk byrettigheter i 1272. I løpet av historien bodde tyskere og polakker fredelig sammen i byen. Hertugdømmene Auschwitz og Zator, som lå i det vestlige Galicia, kom i 1327 under hertug Johann av Auschwitz i et vasallforhold til Kongeriket Bøhmen.
Senere kom området under hertugene av Teschen og Grossglogau. På 1300-tallet sank folketallet fordi innbyggerne slo seg ned andre steder. Spesielt tyskernes interesse for området sank, og i 1457 kjøpte kong Kasimir IV av Polen rettighetene til stedet og innlemmet det i voivodskapet Kraków. I 1655 ble byen herjet og ødelagt av svenske tropper, og i den følgende tiden ble stedet redusert til en betydningsløs landsby. Fra 1773 lå byen i Østerrike, og keiseren av Østerrike førte også tittelen hertug av Auschwitz. Byen lå rett ved grensen til Preussen og Russland. I 1818 ble byen med Østerrike tysk forbundsområde. Under den østerriksk-preussiske krig angrep preusserne den østerrikske byen 27. juni 1866, men angrepet ble slått tilbake. Etter første verdenskrig ble byen polsk. Under andre verdenskrig ble den kjent for forskjellige konsentrasjonsleire som nazistene opprettet (se Auschwitz (konsentrasjonsleir)).
