New Labour
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
New Labour var en betegnelse som ble mye brukt om det reformerte britiske Labour Party de første årene under Tony Blair. Navnet ble primært brukt av partiet selv i partilitteraturen og propagandaen, men ble også brukt av media. De konservative brukte det i en kampanje i 1997, med “sloganen” "New Labour, New Danger". Navnet ble brukt i sammenheng med partiets vandring til høyre, en trend som startet allerede under Neil Kinnock. New Labour kom til å stå som kontrast til “Old Labour”, brukt om eldre, mer venstreorienterte medlemmer av partiet, samt de med sterke bindinger til fagforeningene. Etter Smiths plutselige død i 1994 tok Tony Blair, partiets nåværende leder, over. Blair fortsatte partiets dreining mot høyre og fikk partiet med på akseptere store deler av de reformer Thatcher hadde gjennomført. Mens "Old Labour" ble brukt som betegnelse på eldre, mer venstreorienterte medlemmer av partiet, eller de med forbindelse til fagforeningene, så kom “New Labour" til å bli assosiert med det Labour som utviklet seg etter 1994. Paragraf 4, som fastslo målet om offentlig eierskap, ble omskrevet, over 30 år etter at Hugh Gaitskell først hadde foreslått en slik endring. Peter Mandelson var sentral i denne prosessen og var en innflytelsesrik person i partiet. Sammen med Blair selv, Gordon Brown og Alastair Campbell er han ansett som en av hovedarkitektene bak New Labour. Et uttrykk som ”ingen rettigheter uten forpliktelser” er ment å karakterisere New Labours verdisyn. Begrepet "den tredje vei", et begrep blant annet knyttet til sosiologen Anthony Giddens, blir ofte brukt som betegnelse for New Labours ideologi, men det har ofte blitt kritisert for å mangle noen klar mening.
