Neandertalere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Neandertalere (latin Homo neanderthalensis) er en betegnelse på fortidsmennesker som man har funnet spor av i Europa og i det vestlige Asia. Neandertalerne og de tidlige menneskene regnes oftest som forskjellige arter, selv om de levde i samme tidsperiode. Neandertalere er da enten Homo neanderthalensis eller som en underart av Homo sapiens: Homo sapiens neanderthalensis og er sannsynligvis utviklet fra arkaisk Homo sapiens, også kjent som Homo Heidelbergensis.
Fossiler som i tidsrommet fra 28 000 år siden (i Gorhams hule på Gibraltar) og tilbake til 200 000 år siden (i Wales). Neandertalere har antagelig oppstått for rundt 250 000 år siden. De levde derfor under Weichsel-istiden, Eem-mellemistiden, Saaleistiden og Holsten-mellemistiden.
Innhold |
[rediger] Navnet neandertaler
Betegnelsen Neandertaler knytter an til Neanderthal, en del av en liten dal mellom de tyske landsbyene Erkrath og Mettmann ikke så langt fra Düsseldorf. Dette geografiske navnet går igjen tilbake til en protestantisk kirkemusiker, Joachim Neander (1650-1680), som gjerne gikk tur i området. Det var han som komponerte Lover den Herre, den mektige konge med ære.
I dette dalavsnittet oppdaget steinbruddsarbeidere i august 1856 16 knokkelfragmenter fra det som dskulle bli kalt neandertalere.
[rediger] Beskrivelse
Neandertalere var meget kraftige i forhold til nåtidsmennesker. Det betydde at de ikke så lett fikk forfrysninger og at de på grunn av deres styrke kunne klare seg med grovere redskaper enn nåtidsmennesker. Det er ingen som tyder på at de var mindre intelligente enn nåtidsmennesket da man vet at det tok mange årtusener inn nåtidsmennesket fortrengte neandertalerne. Muligens var det nye sykdommer som slo neandertalere tilbake i flere omganger.
Neandertalerens hjerne har nok i gjennomsnitt vært større enn nåtidsmenneskets, men på grunn av neandertalerens kraftigere bygning har den relative hjernestørrelse vært på omkring den samme som nåtidsmenneskets.
[rediger] Slektskap
Det er stor enighet at neandertalerne og de tidlige menneskene var ulike arter, selv om de levde i samme tidsperiode. Derimot har det stått strid om hvorvidt neandertalerne har bidratt til genene våre. Forskere fra universitetet i Ferrara i Italia har analysert DNA fra beinrester av både neandertalere, tidlige mennesker – Cro-Magnon-mennesker – og moderne europeere. Resultatene viser at mens dagens mennesker åpenbart bærer på arven fra Cro-Magnon-menneskene, ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom vårt DNA og neandertalernes. Analysen av det mitokondrielle DNA fra neandertaler viser at moderne mennesker ikke nedstammer fra neandertalere, og at den tidligste felles forfader for det moderne menneske og neandertaleren skal finnes helt tilbake til omkring 500 000 år siden.
[rediger] Menneskets utvikling
Det er mange forklaringer på neandertalernes utvikling. En forklaring som blir ofte nevnt er at neandertalerne utviklet seg i Europa fra Homo heidelbergensis for noe i underkant av 300 000 år siden. Homo heidelbergensis hadde i sin tur utviklet seg fra Homo ergaster i Afrika. Homo ergaster ga også opphav til Homo erectus, en mennesketype som var utbredt over hele kloden i hundre tusenvis av år før vår slektslinje tok over.
På samme tid som neandertalerne levde i Europa, levde tilsvarende mennesketyper som neandertalerne i Afrika. Disse utviklet seg også fra Homo ergaster, via Homo heidelbergensis, men antagelig da fra Homo heidelbergensis som hadde blitt værende i Afrika. Noen kaller dem for arkaisk Homo sapiens, og som utviklet seg videre til det vi nå kaller Homo sapiens, moderne mennesker, oss selv.
Ifølge denne versjonen av vår forhistorie, foregikk utviklingen av neandertalerne og oss selv parallelt med og uavhengig av Homo erectus, som de to artene til sist fortrengte.
[rediger] Hvorfor forsvant neandertalerne?
Det moderne mennesket oppsto i Afrika for rundt 150 000 år siden, og deretter spredte seg derfra. For 50 000 år siden var det én menneskeart i Europa: Neandertaleren. For 30 000 år siden var det også én menneskeart i Europa: Homo sapiens. Det store spørsmålet som forskerne har forsøkt å gi svar på er hva som skjedde i løpet av det 20 000 årene i mellom?
Noe entydig svar er ikke mulig, kun forklaringer. Homo sapiens utkonkurrerte neandertalerne ettersom de moderne menneskene var flinkere til å utnytte ressursene. I noen områder ser det ut til å ha foregått kulturutveksling, dette kan man se på grunn av at neandertalerne og moderne mennesker har hatt forskjellige redskapskulturer. I områder hvor de to gruppene har levd samtidig, er redskapene mer lik hverandre. En forklaring på dette kan være at kulturene har påvirket hverandre. Det kan tyde på at selv om det var områder hvor de drepte hverandre kan det ha vært områder hvor de stort sett levde fredelig side om side med, men hvor neandertalerne likevel ble konkurrert ut av et folk med bedre våpen, og mer avansert språk, kultur og sosiale relasjoner.
Forskerne mener at de har funnet de første tegn på symbolsk tenkning i 200 000 år gamle malingsrester som kanskje kan spores til Homo heidelbergensis fra Zambia. Forskerne har spekulert i om Homo heidelbergensis har fått en heldig mutasjon som gjorde dem i stand til symbolsk tenkning. Det var således en mutasjon som neandertalerne ikke fikk og dermed mistet en fordel for utvikling.
Utviklingen av evnen til symbolsk tenking – evnen til å la en gjenstand representere en annen – var et kjempeskritt i menneskets utvikling, og forbindes ofte med utviklingen av språk. Ettersom neandertalerne ikke eide et språk slik vi oppfatter det hadde de ytterligere en ulempe i henhold til utvikling.
Forskeren Steven Mithen spekulerer i disse baner i sin bok The Singing Neanderthals, hvor han argumenterer for at neandertalerne kommuniserte med noe han kaller Hmmmm – et holistisk språk bestående av fraser som ikke var delt opp i ord, men som betydde noe i sin helhet, samt onomatopoetika, nynning, tegnspråk og lignende.
Dette språket fungerte utmerket i tusenvis av år, men dets begrensning viser seg i hvor lite det frembrakte av kultur. Det er funnet få rester av kunst etter neandertalerne. Det kan bety at de ikke hadde evnen til abstrakt tenking på høyt nivå.
Trolig var det den manglende kognitive kapasiteten som førte til at de ikke kunne hamle opp med det moderne mennesket, for fysisk var neandertalerne mennesket overlegen. Neandertalerne var som skapt for å leve i kulde og fysisk harde omgivelser, men dødeligheten var høy. De fleste fossilene av neandertalerne er av unge og barn. 30-40 år var en høy alder hos dem.
En av de nyeste teoriene er at de ikke klarte overgangen til varme etter istiden.
[rediger] Litteratur
- Peter K. A. Jensen, Menneskets oprindelse og udvikling.
- Richard Dawkins, The Ancestor's Tale.
[rediger] Eksterne lenker
- 27 April, 2005, BBC News: Jawbone hints at earliest Britons Sitat: «...Early Neanderthal teeth dating to about 200,000 years ago have been found at Pontnewydd, Wales...»
- 20 June 2006, BBC News: Front garden yields ancient tools Sitat: «...The tools display exquisite, almost flamboyant, workmanship...Homo neanderthalensis...»
