Mosskorpioner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mosskorpioner | |
|---|---|
 Mosskorpion |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pseudoscorpionida |
| Norsk(e) navn: | Mosskorpioner |
| Hører til: | Edderkoppdyr Leddyr |
| Antall arter: | 15 i Norge ca. 3 000 i verden |
| Habitat: | Terrestrisk, under mose og bark eller i strøsiktet i jorden. Noen arter innendørs. |
| Utbredelse: | Hele Jorden |
| Delgrupper: | |
Mosskorpioner eller pseudoskorpion (Pseudoscorpionida) som de også kalles, er en gruppe av edderkoppdyr.
I Norge er det 15 arter innen denne ordenen, og det er ca. 3 000 i verden.
Mosskorpionene er små, bare noen få millimeter lange og de er ofte knyttet til spesielle habitat (leveområder). De store og dominerende klosaksene er noe like klosaksene til skorpionene, derfor likner de litt på ekte skorpioner, men mangler giftbrodd og er mye mindre. Mosskorpioner er rovdyr, men er helt ufarlige. De er nyttige fordi de spiser en del skadedyr, som ulike små insekter og midd.
Bare én art er vidt utbredt i Norge, i skog eller åpent terreng, blant gress, mose og løv, i marksjiktet. En annen art finnes i maurtuer. De øvrige artene finnes under bark eller i løsmateriale i hule trær og i gamle fuglereder. Bokskorpionen lever i hus, kanskje finner du den på et lunt sted i huset. Men, med vanlig renhold trives ikke mosskorpionen, så den finnes nok bare der det er noe sjeldent vasket.
[rediger] Sjeldent dyr å se
Det kan virke som om mosskorpioner er sjeldne, men det har mye å gjøre med det skjulte leveviset deres. Flere av artene kan være vanligere enn hva en til nå vet om disse små dyrenes utbredelse. Det handler trolig om å lete, og å lete på riktige plassene. De fleste av artene i denne ordenen er dårlig undersøkt i Norge, og det er sør i landet (varmest) at de fleste artene finnes.
[rediger] Noen norske arter
- Bokskorpionen, Chelifer cancroides, har ikke fått navnet sitt fordi den er glad i å lese, men fordi den jakter på støvlus og andre småkryp i gamle bøker. Den er ikke så sjelden i Norge, men sjelden i hus som blir omhyggelig vasket. Det andre og tredje siste leddet på de omdannede pedipalpene (klosaksen) er tydelig avlange.
- Neobisium carcinoides, er metallskinnende og vanlig å finne under mosegrodd og soppinfisert bark på døde bartrær.
- Chernes cimicoides, har meget kraftige pedepalper (kloarmen). Den finnes under bark om sommeren.
- Lamprochernes chyzeri, har også meget kraftige kloarmer, og finnes under bark om sommeren. Men den er nok litt sjeldnere.
- Neobisium maritimum, holder til i fjæren, nær saltvann. Den er en liten art og finnes rundt Oslofjorden.
