Morgenbladet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Morgenbladet er en avis som utgis hver fredag. Avisen utgis i Oslo. Den har et bekreftet nettoopplag på 13 270 (2005). Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Alf van der Hagen.
Avisen tar sikte på å være en uavhengig stemme i den offentlige debatten og konsentrerer seg hovedsakelig rundt temaene kultur, medier, politikk, kunst og litteratur. Tidligere var avisen en konservativ avis.
Morgenbladet eies av Forlagskonsult, Fritt Ord og Dagsavisen.
Innhold |
[rediger] Historie
Idéene til avisen kom fra boktrykker Niels Wulfsberg (også kalt «Norges første avisentrepenør») og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818.
Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt 1. januar 1819, det gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av norges aller eldste aviser. Avisen kom med undertittelen «En daglig Avis af alle Slags Indhold» og ble trykket av det Wulfbergske Boktrykkeri under faktor Rasmus Hviid.
Morgenbladets opprinnelige format var 20 x 20 cm, mindre enn dagens A3-format. Sidetallet var fire. Dette formatet ble beholdt i 17 år.
Wulfsberg utga til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet. Morgenbladet utkom samtidig med aviser som Nationalbladet, Drammens Tidende, Budstikken og Rigstidende.
Gjennombruddet for Morgenbladet kom trolig i mai 1819 under en brann på de viktige planketomtene i Christiania. Brannen varte i flere døgn og dette førte til et økt behov for nyhetsmeddelelser.
I 1821 ble Wulfsberg avisens første Stortingskorrespondent, referater fra Stortinget var noe nytt i norske aviser og Wulfsbergs innsats førte til en økning i leserskaren under Stortingssesjonen. Samme år trakk Wulfsberg seg som redaktør for avisen.
Trykkeren Rasmus Hviid overtok styringen av avisen sammen med sin trolovede, velbeslåtte Else Marie Ring, og de to klarte sammen å unngå at avisen gikk konkurs.
Utover 1820-tallet ble Morgenbladet sett på som en av Norges viktigste aviser og avisen markerte seg med sterke meninger om blant annet konstitusjonen med Sverige, samt en beklagelse av at det norske Storting ikke feiret 17. mai i 1829.
[rediger] Adolf Bredo Stabell
Morgenbladet fikk i 1831 norges første redaktør som førte en langsiktig politisk linje i sin avis, denne mannen, med en fortid som jurist het Adolf Bredo Stabell.
Stabell innførte skrivingen av en ledende artikkel i avisen, inspirasjonen kom fra utlandet og Stabell ble avisens stemme utad og Stabell måtte etterhvert avfinne seg med å bli kalt «Opposisjonskongen», på grunn av sitt ståsted i spissen for den liberale opposisjonen i Norge. Stabell brukte Grunnloven som avisens manifest for dens liberale ståsted.
Gjennom sitt politiske ståsted og uahenighetsideal i Morgenbladet ble Stabell en av de fremste bidragsyterne til utformingen av den norske redaktørrollen.
[rediger] Nyere tid
Carl Joachim Hambro d.e. var Morgenbladets redaktør under og etter første verdenskrig.
Avisen ble stoppet av den tyske okkupasjonsmakten i april 1943 under andre verdenskrig, og redaktørene Olaf Gjerløw og Fredrik Ramm ble sittende i tysk fangenskap.
Etter krigen gikk det stadig nedover med Morgenbladet.
I perioden 1963 til 1982 var Chr. Christensen (C.C.) avisens redaktør.
En periode ble avisen utgitt av Hroar Hansen, som også sto bak Søndag Søndag.
Morgenbladet som den eksisterer i dag oppsto i 1993, da Truls Lie kjøpte avisen og etterhvert gjorde den om til en ukeavis (i en periode kom den også ut to ganger i uken).
[rediger] Litteratur
- Bastiansen, Henrik G. og Dahl, Hans Fredrik : Norsk Mediehistorie – Universitetsforlaget – ISBN 82-15-00325-7
