Middelburg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||
 |
|||||
| Provins Ordfører |
Zeeland Koos Schouwenaar |
||||
| Areal (Totalt) - land - vann |
53,05 km² 48,64 km² 4,41 km² |
||||
| Innbyggertall (Totalt) - befolkningstetthet |
46.671 (1 jan. 2005) 960 innb./km² |
||||
| Geografisk plassering | 51°30'N 3°37'Ø | ||||
| Offisiell website | www.middelburg.nl | ||||
Middelburg er provinshovedstaden i den Nederlandske provinsen Zeeland. Kommunen befinner seg i regionen Walcheren. Til kommunen hører ved siden av byen Middelburg også tettstedene Nieuw- en Sint Joosland, Arnemuiden, Kleverskerke, Sint Laurens og Brigdamme. Riksvei A58 og jernbanelinjen Vlissingen-Roosendaal (Stasjon Middelburg) er hovedtrafikkårene til Middelburg over land, mens byen deles i to av kanalen gjennom Walcheren som forbinder Vlissingen og Veere.
I Middelburg ligger en arrondissementsrechtbank (Lagmannsrett), en kantongerecht (tingrett) og et fengsel. Nordenfor byens sentrum ligger Miniatyr Walcheren som kan sammenlignes med Madurodam i Haag. Her finnes typiske bygninger fra Walcheren i lite format, målestokken er 1:20. Lange Jan, Korkirkens 89 meter høye tårn, er for mange et symbol for Middelburg.
I 1217 fikk Middelburg byrettigheter av grev Vilhelm I av Holland og grevinne Johanna av Flanderen.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Prehistorie og tidlige tider
Middelburgs historie går tilbake til før det 9. århundre. Den nevnes først som den midtre (ned. Middel) av tre borger som ble bygget på øyen Walcheren. Dette ble bevist takket være funn under utgravninger som fant sted etter at byen ble ødelagt i 1940. Borgen var enten bygget som forsvar mot vikingene, eller bygget av viking-kongen Harald som fikk Walcheren som lån av keiser Lothar I i 841.
[rediger] Middelalderen og renessansen
Rundt 1125 ble et abbedi grunnlagt, dette var i bruk frem til den fjerde engelsk-nederlandske krig. Under abbediet falt blant annet to kirker, Koorkerk (korkirken) fra det 14. århundre og Nieuwe Kerk (den nye kirken) fra det 15. århundre. Man antar at Grev Vilhelm II er begravet i korkirken. I den nye kirken ligger de zeelandske sjøheltene Cornelis og Johan Evertsen begravet. Like ved abbediet står Munttoren som ble bygget i det 15. århundre. Abbedi-komplekset huser i dag (2005) provinsen Zeelands administrasjon og «Zeeuws Museum».
De eldste delene av det sengotiske rådhuset som ble bygget i 1458 har statuer av grevene og grevinnene som har regjert over Zeeland i fasaden. Bygningen brukes i dag av universitetet. I den tiden var det fremdeles mulig å seile på fjorden Sloe, øst for byen. Dette var en av faktorene som førte til at Middelburg ble et viktig handelssentrum for varer til og fra Flandern og England, bare Amsterdam var viktigere innen de forente Nederlandene.
I byen hadde både det nederlandske Ostindiske kompani (ned. VOC) og det nederlandske Vestindiske kompani (ned. WIC) en avdeling (ned. Kamer). I havnen var Engelske og Franske skip et vanlig syn. Denne delen av Middelburgs fortid er fremdeles synlig takket være at gatenavn og navn på hus fra denne perioden er knyttet til utlandet. Disse husene ligger langs kanalene i byen og blant dem er det både rikt utsmykkede kjøpmannsvillaer og lagerhus blant annet fra det 17. århundre.
Etter at spanjolene hadde inntatt den Briel i 1572 valgte Middelburg å stå på deres side, i motsetning til hva mange andre steder i Zeeland gjorde. Etter en lang beleiring gikk Middelburg over til Prinsens side i 1574.
Middelburgs posisjon som handelsmakt innen republikken ble undergravet både av den fjerde engelsk-nederlandske krigen (1780-1784), og av Napoléon Bonapartes okkupasjon like etter denne krigen. Et annet problem som også bidro til problemet var at fjorden Sloe ble grunnere, slik at Middelburg ble vanskeligere å nå sjøveien.
Andere tegn på fordums storhet er vollgravene som omgav den gamle byen og en av byportene, Koepoort (Kuporten). En del av forsvarsverkene fra det 18. århundre ble fjernet i det 19. århundret da kanalen gjennom Walcheren ble gravet. Denne kanalen forbinder Vlissingen og Veere.
[rediger] Nyere tid
Under den andre verdenskrig ble Middelburg og resten av Walcheren hardt truffet. 17. mai 1940 ble byens sentrum rasert under det tyske bombardementet som skulle tvinge de nederlandske troppene i Zeeland til å overgi seg. Middelburg ble bombet på nytt i 1944 av de allierte under slaget ved Schelde. Mange av de gamle bygningene, som for eksempel rådhuset, ble gjenoppbygget og restaurert etter 1945. Byarkivene gikk tapt under bomberaidene.
Roosevelt Academy ble stiftet i 2004, det er et internasjonalt orientert Liberal Arts & Sciences University College som faller under Universitetet i Utrecht i samarbeide med Hogeschool Zeeland (Zeelands distrikstshøyskole). Det nye rådhuset ligger ved vannet, tvers over for buss-/togstasjonen.
[rediger] Severdigheter
- «Abdiet "Vår Frue"» / Abdij Onze Lieve Vrouw: tidligere kloster fra det 15. århundre som nå huser Provinsadministrasjonen og Zeeuws museum.
- «Lange Jan»: Korkirkens 89 meter høye, åttekantede tårn.
- «Stadhuis Middelburg»: et av Nederlands viktigste gotiske rådhus.
|
|
|
[rediger] Født i Middelburg
- Clemens non Papa (1510-1558), Flamsk renessansekomponist.
- Isaac Beeckman (10. desember 1588), Nederlandsk filosof († 1637).
- Balthasar van der Ast (1593-1657), Nederlandsk maler (stilleben).
- Barend Cornelis Koekkoek (1803-1862), Nederlandsk kunstmaler.
- Hendrik Jacob van der Heim (19. januar 1824), Nederlandsk politiker († 1890).
- Volkert van der Graaf (9. juli 1969), Nederlandsk miljøaktivist og morder (drepte Pim Fortuyn).
[rediger] Eksterne lenker
- Kommunens egen website
- Grunnleggende informasjon om Middelburg (på nederlandsk)
- Kart
 |
Kommuner i Zeeland |  |
| Borsele · Goes · Hulst · Kapelle · Middelburg · Noord-Beveland · Reimerswaal · Schouwen-Duiveland · Sluis · Terneuzen · Tholen · Veere · Vlissingen |
||
