Manfred Wörner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dr. jur. Manfred Wörner (født 24. september 1934 i Stuttgart, død 13. august 1994 i Brussel) var en tysk konservativ politiker (CDU) og diplomat. Han var forsvarsminister i Tyskland fra 1982 til 1988, og generalsekretær i NATO fra 1988 til sin død i 1994. Den kalde krigens avslutning fant sted innenfor hans embedsperiode. Han fikk kreftdiagnosen under sin tid som generalsekretær, men ble valgte å bli på sin post til få dager før han døde av sykdommen.
Wörner var barnebarn av Luftwaffe-generalen Hermann Aldinger, sjef for 1. tunge luftvernbatteri i Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Han vokste opp i bestefarens hus i Stuttgart-Bad Cannstatt og gikk på Johannes-Kepler-gymnasiet der. Etter at han tok sin Abitur i 1953 studerte han jus i Heidelberg, Paris og München. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1957 og sin andre i 1961, og ble samme år dr. jur. med et arbeide innen internasjonal rett. Han gjorde deretter karrière som embedsmann, og var dessuten jagerpilot og reserveoffiser i Luftwaffe. Han ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1965, og var viseformann for den konservative fraksjonen og dessuten formann for forsvarskomitéen. I 1982 ble han utnevnt til forsvarsminister i Helmut Kohls regjering. Han gikk av som forsvarsminister den 18. mai 1988 og ble generalsekretær i NATO den 1. juli samme år.
Siden 1996 har det tyske forsvarsministeriet utdelt en Manfred Wörner-medalje til offentlige personer som har gjort en særlig innsats for fred og frihet i Europa. Mottagere av medaljen inkluderer Richard Holbrooke, Ewald von Kleist, Javier Solana og Catherine McArdle Kelleher.
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: Hans Apel |
Tysklands forsvarsminister |
Etterfølger: Rupert Scholz |
| Forgjenger: Peter Carington |
NATOs generalsekretær |
Etterfølger: Sergio Balanzino |
