Mårhund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mårhund
Mårhund (Nyctereutes procyonoides)
Vitenskapelig(e) navn:	Nyctereutes procyonides
Norsk(e) navn:	mårhund
Hører til:	hundefamilien, hundelignende rovdyr, rovdyr
Rødlistestatus:	LC^[1] (ver 3.1 (2001))
Habitat:	skog, lavland og fjell
Utbredelse:	Eurasia
Underarter:	N. p. albus N. p. koreensis N. p. orestes N. p. procyonoides N. p. ussuriensis N. p. viverrinus

Mårhund (Nyctereutes procyonoides), andre steder gjerne kalt vaskebjørnhund, er et rovdyr i hundefamilien, på størrelse med en rev.

[rediger] Beskrivelse

Mårhund

Det vitenskapelige navnet betyr nattvandrer som ligner en vaskebjørn. Forskerne mener at den linjen mårhunden tilhører skilte lag med de andre canidene for omkring 7-10 millioner år siden.

Mårhunden er som en liten rev i størrelse, men den har pelsmarkeringer og utseende som kan påminne om vaskebjørn (Procyon lotor) eller grevling (Meles meles). Trolig er både rødrev og grevlig konkurrenter i kosten, men i hvilken grad vet man ikke. Mårhunden har et lite hode og et spisst snuteparti, som har 42-44 tenner i kjeven (3/3, c 1/1, p 4/4, m 2-3/3). Rovtennene er reduserte i størrelse, mens molarene er relativt store.

Mårhunden har en skulderhøyde på ca. 38-51 cm. Kroppslengden er ca. 50-68 cm fra snuten til haleroten, mens halen utgjør ca. 13-25 cm. Den veier normalt ca. 4-6 kg om sommeren, og ca. 6-10 kg om vinteren (opp mot 12 kg har blitt målt). Europeiske dyr ser ut til å være noe større enn asiatiske. I Kina veier tispen i snitt 0,5 kg mer enn hannen.

Pelsen er tett og myk. Markeringene på hodet inkluderer hvitt på den framre delen av snutepartiet og i ansiktet. Sort pels omringer øynene. Sorte markeringer løper også over rundt skulderene og ned langs siden (som et kors). Ørene er runde og små og har sorte kanter. På kroppen ellers er pelsen dunkel brun til gulbrun i fargen, men den kan variere ganske mye fra sted til sted og årstid til årstid. I buken er pelsen lysere. På brystet og nedover bena er den mørk brunt til nærmest sort. den buskete halen er nærmest sort på oversiden og lys gulbrun på undersiden. Genrelt sett kan man hevde at fargene blir mørkere og pelsen tykkere om vinteren.

[rediger] Utbredelse og habitat

Mårhunden hører opprinnelig hjemme i Asia (Nord-Kina, Nord-Vietnam, Korea og Japan), med ble tidlig introdusert til Øst-Sibir i Russland. Derfra ble den i perioden 1927-1957 spredd videre til Vest-Russland, og siden også til store deler av Europa. Fra Vest-Russland har den så spredd seg videre vestover til Baltikum og deler av Skandinavia. Den etablerte seg raskt i Finland og spredde seg siden til Sverige. Nå har den også nådd Norge. Mårhunden er imidlertid uønsket i norsk fauna, så det er tillatt å jakte på den året rundt.

Mårhunden foretrekker tett vegetasjon, siv, myrland og tett underskog, og den trives i temperert klima i høyder fra havnivået og opp i mot 3.000 moh. Den er sky, men har ingen problemer med å trenge seg inn på folks eiendommer for å stjele matrester og lignende.

[rediger] Atferd og reproduksjon

Mårhunden har vintersøvn. Den går normalt i davle i løpet av november og våkner opp igjen tidlig i april, litt etter klimaet på hvert sted. Vintersøvn er helt nødvendig for at dette dyret skal overleve, fordi det ikke kan klare å lagre nok fett til å overleve uten. Et individ kan øke kroppsvekten med opp mot 50% før vintersøvnen tar til.

Mårhunden lever trolig i par eller små grupper som består av foreldre og årets avkom. Det blir imidlertid rapportert at de kanskje ferdes alene på dagtid. Tidligere trodde man at den var primært var nattaktiv, men senere studier har vist at den kan være døgnaktiv. Det er også en mulighet for at dette kan variere fra område til område.

Mårhunder kan ikke bjeffe, men er allikevel ganske vokale. De kommuniserer med hvin-, klynk-, knurr- og murrelyder, samt kroppsspråk og markeringer. Mårhunden er sky og ikke særlig aggressiv; den foretrekker å gjemme seg i steden for å sloss. Den kan også spille død hvis den blir angrepet.

Hunnen bærer valpene i omtrent 60 dager, og når de er født hjelper begge foreldrene til med å passe dem. Det er hannens jobb å finne mat under svangerskapet og i den første tiden etter fødselen.

I gjennomsnitt lever kun 1% av mårhundene til de blir 5 år gamle. Maksimum levetid i vill tilstand er normalt 7-8 år, men i ekstreme tilfeller kan den bli opp mot 10 år gammel (i fangenskap 13 år). I Finland dør 88% av mårhundene i løpet av første leveår.

[rediger] Ernæring

Mårhunden er en opportunistisk alteter. Den jakter og lever av fisk, smågnagere, fugler, amfibier, insekter og egg. Den er en ypperlig svømmer, som også dykker for å finne det den ønsker. Det er også kjent at den spiser slanger, firfisler, mollusker og krabber, samt røtter, løv, knoller, nøtter, frø, frukt og bær m.m.

[rediger] Underarter

I øyeblikket (2006) anerkjennes seks underarter. Noen forskere har antydet at de to japanske underartene (gjerne kalt tanuki), N. p. albus og N. p. viverrinus, kanskje kan være en egen art. De har færre kromosomer enn de kontinentale underartene og skiller seg dessuten gjennom både fenotype og atferdsmessige forskjeller.

N. p. albus, Japan (Hokkaido)
N. p. koreensis, Korea
N. p. orestes, Yunnanprovinsen i Sørvest-Kina
N. p. procyonoides, Asia
N. p. ussuriensis, Sørøsst-Russland og Øst-Kina opprinnelig, dessuten introdusert til andre deler av Russland og Europa
N. p. viverrinus, Japan (Honshu, Shikoku og Kyushu)